Forteller:
Hva i all verdens dager er dette?
Stemme:
En kasse med hjul?
En kassestol?
En rullekassestol?
Fortelleren:
Ja! Det er det jo, også! Den heter Kommunikasjonsstykke.
Kunstneren som har laget den heter Hilmar, og han har tenkt at det må være to personer som jobber sammen for å bruke denne stolen. En som sitter inne i kassen, og en som skyver den.
Den som sitter inni kassen, kan ikke bevege bein eller armer, bare se og snakke ut av den sprekken der.
Stemme:
Okeei?
Forteller:
Ser du den?
Ja, den.
Den som skyver, kan bevege bein og armer, men må ha på seg mørke briller med glass det ikke går an å se med!
Stemme:
Hææ?
Forteller:
Hør nå! Hvis du for eksempel satt inne i kassen, og jeg gikk bak og trillet den, med briller, så måtte jo du fortelle meg hvor vi skulle og hva som kanskje var farlig, eller skummelt!
For eksempel hvis det kom en sparkesykkel:
Stemme:
STOPP!
Nå kan du gå!
Stans! Her er det en trapp!
Gå til høyre, enda mer, litt til!
Nå kan du trille oss rett fram.
Forteller:
Nemlig! Vi må stole veldig, veldig voldsomt mye på hverandre! Da kan du for eksempel ikke si:
STAAANS! Det kommer en dinosaur! Tulla!
For dette!
Er en stole på-stol!
Stemme:
Dinosaur fra høyre!
(Lyd av dinosaurbrøl)