Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe)

Forteller:

Det er litt som et mysterium å komme inn hit.

Stemme:

Eh, vent litt - hva betyr egentlig mysterium?

Forteller:

Altså, det er liksom noe man ikke skjønner helt.

Stemme:

Ok, jeg skjønner.

Forteller:

Nei, det er jo akkurat det du ikke gjør, hvis noe er et mysterium! Er du med?

Stemme:

Ja, ok. Bare fortsett, du.

Forteller:

Jeg må nesten ta det på nytt da?

Stemme:

Javel, sett i gang da!

Forteller:

Jeg må nesten ha litt musikk.

(Lyd av musikk som starter på nytt)

Det er litt som et mysterium å komme inn hit.

Hvem kan ha bodd her, og hvor er denne personen nå? Hvorfor samler noen på alle disse tingene? Samler du forresten på noe spesielt selv?

Stemme:

Snakker du til meg nå eller?

Forteller:

Nei nei, jeg snakker til den som hører på!

Stemme:

Ok, men kan jeg høre litt på her ved siden av, liksom? Jeg lover å være helt stille.

Forteller:

Ja ok, men du må være stille fra nå av.

Stemme:

Ok.

Forteller:

Hysj!

Nå da – hei, du som hører på! Ja, jeg snakker til deg nå.

Du har kanskje ting hjemme som du tar ekstra godt vare på? Hva tror du at tingene som du har på rommet ditt kan fortelle om deg?

Stemme:

Det er jo kjempevanskelig å svare på.

Forteller:

Du skulle være stille!

Stemme:

Jojo, men jeg vil bare hjelpe den som hører på og ikke kan svare.

Det er forresten utrolig mye rart her inne: mange lapper, en bille, en lodott, et brev, et hundebånd og masse annet.

Hva er dette egentlig for et sted?

Forteller:

Det er faktisk et kunstverk, hele greia med rommene og alle tingene. Det skal forestille en del av en leilighet i Moskva i Russland, hvor det bodde mange folk og familier tett sammen.

Han som laget alt dette, han tenkte seg at det var en som ble kalt Søppelmannen som bodde i akkurat disse rommene. Ingen andre som bodde i leiligheten kjente Søppelmannen, man visste bare at han tok vare på alt mulig som han fant.

Hvis du fortsetter å lete etter spor, kan du kanskje finne ut mer om ham?