Outsidere og magikere

Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen markerte et historisk vendepunkt...

Oppløsningen av Sovjetunionen symboliserte et nytt kapittel med politisk frihet, og nedbryting av grenser, men også en fornyet søken etter identitet og tilhørighet.

Dette var en tid med forandring. Globaliseringen ble ytterligere styrket av internettets fremvekst. Musikk, kunst og ideer ble plutselig tilgjengelig for alle.

I Paris i 1989 åpnet en banebrytende utstilling med tittelen «Magiciens de la Terre» som var viet såkalte outsidere.

Dette var kunstnere som sto utenfor mainstream, og kunstnere fra ikke-vestlige land.

Franske-Amerikanske Louise Bourgeois og senegalesiske Seni Awa Camara, var blandt disse kunstnerne.

Camara stilte ut to terrakottaskulpturer som minner om den som er i Nasjonalmuseets samling.

Camara og Bourgeois ble plassert side om side, og denne posisjoneringen av kjente vestlige kunstnere side ved side med relativt ukjente ikke-vestlige kunstnere var enestående og banebrytende.

Bourgeois og Camara ble presentert som sentrale kunstnere av den alternative og mer kanonkritiske kunsthistorien, som var i ferd med å vokse frem.

Det reflekterte endring, og den økende globaliseringen av kunst på 1990-tallet.

Gjennom personlige historier og opplevelser tok kunstnerne som vises i dette rommet opp temaer som identitet, seksualitet, kjønn og etnisitet.

Iver Jåks – en av de første samiske kunstnerne som slo gjennom både nasjonalt og internasjonalt – er representert her med sitt sterkt, samfunnskritiske verk, Diskrimineringens påle, som synliggjør den systematiske undertrykkelsen av samene i Norge...

 Ved å delta med en positiv kraft i sin posisjon som kunstner – en klassisk outsiderrolle, forteller kunstnerne i dette rommet sine personlige historier, og bidrar til den offentlige debatten om dagsaktuelle temaer.