Pile o`Sapmi (synstolkning)

Beskrivelse
Pile O’Sapmi  
Kunstner: Máret Ánne Sara 
År: 2017 

Verket er tre meter høyt, og fire og en halv meter langt. Det er sammensatt av fire hundre hodeskaller fra reinsdyr, alle med kulehull i pannen og hektet sammen med ståltråd, slik at ved tenkt berøring vil det bølge seg. Skallene er vasket og bleket i ulik grad, slik at nyansene antyder mønsteret i samefolkets flagg. På avstand kan det minne om et teppe.

Forteller
Kunstverket Pile o`Sapmi består av 400 reinskaller som danner mønsterreferanser til det samiske flagget. Hvis du går nærmere, ser du at hvert eneste dyr har et kulehull i panna.  Verket ble til da kunstnerens bror ble rammet av statens vedtak om tvangsslakt av rein i Vest- Finnmark.  

Máret Ánne Sara 
Han stod tvunget til å slakte flokken til 75 dyr, noe som betyr konkurs. Ved å tvinges til konkurs, tvinges både han og vi, resten av familien, bort fra vår kultur, fra nedarvede rettigheter og bort fra tradisjonelle landområder.  

Forteller
Reinsdriftsloven av 2007 fastslo at det skal settes tak for hvor mange reinsdyr man kan ha i hvert beiteområde. Maret Anne Saras bror saksøkte staten i kamp om sine dyr og rettigheter. 

Máret Ánne Sara 
Når min bror gikk til rettssalen på morgenen den 1 februar i 2016, hadde jeg stablet 200 blodige reinhoder utenfor rettslokalet. Saken var så enorm og så stygg, samtidig som offentlig informasjon og forståelse for situasjonen var helt fraværende. Det virka som en umulig kamp, min lillebror mot selveste overmakta. Et usynlig overgrep og en maktubalanse uten like. 

Forteller
Tittelen Pile o´Sapmi spiller på den nord amerikanske historien, der europeiske nybyggere på 1800-talet utryddet mer enn 50 millioner bison. Pile o´Bones er uttrykket urbefolkningen ga stedet etter at kolonistene stablet opp enorme berg av bisonhoder som så ut som troféfjell. Verket er et utrop og monument for sorg og sinne, over hvordan kolonisering fortsatt pågår også her i Norge, sier kunstneren bak arbeidet: 

Máret Ánne Sara 
Våre beiteland eksproprieres til industriutbygninger. Deretter justerer reindriftsloven for å rettferdiggjøre tvangsslakt og straffeforfølgelse. Så fastslår høyesterett at vi ikke vet vårt eget beste og at staten derfor har rett. Vi som enkeltmennesker og samfunn er tvunget i kne.