The Art World

Teksten finnes oversatt til norsk lenger ned på siden.

Well, this part of the exhibition is called the Art World, and I have a kind of tense relationship I would say, with the kind of cultural quarter which I have entered for my career

When I was young, the art world was a kind of backwater. It was a collection of kind of posh collectors, and bohemians, and was quite small and kind of a bit weird. And then sometime especially in London, during the kind of 1990s it became this huge international sort of money festival and also very fashionable for a while. And I was kind of fascinated by this about the kind of shifting values around this job that I had chosen to do, which is to make art. And of course, it was great for me because I made tons of money and suddenly, I was starting to make a living out of it.

I mean, I left art college, and I went to evening classes, and I made pottery. And a lot of my friends who were artists often; “Pottery”? Yeah, that's you know an odd thing, because there was very much a boundary between craft and art in, particularly in the British art world. And I think they looked down on craft from the kind of lofty heights of academic fine art, because it had this association of to do with class, you know craftsmanship and manual labour were much more of a kind of working-class tradition. Also, feminine Labour was seen as a more feminine thing, so perhaps that also was seen as second class, by certain sections of the art world.

And you know the art world was at, the art world was about ideas, and ideas were somehow the lofty pursuit of gentlemen, and craft was this sort of suburban want to be sort of seen as slightly pretentious sort of incomer into the art world. And it's particularly come from the over educated classes because they, they have a sense of entitlement to do with education that they can kind of they know best.

Good taste is actually about fitting in. So, if you're a nice middle class artist type you have a nice minimalist house with clean floorboards and neutral tones and mid-century furniture, and it fits in with your group It’s not good taste per say. There's no such thing as good taste, but it's about which you know the people around you agree it's nice. Because good taste is that which does not alienate your peers. And that's how it works.

Norsk oversettelse:

Denne delen av utstillingen kalles for «The Art World». Jeg har nok et litt anstrengt forhold til den kultursfæren jeg har vært en del av i karrieren min.

Da jeg var ung, var kunstverden en slags bakevje. Det var en gjeng med mer eller mindre rike samlere, i tillegg til bohemene, og miljøet var nokså lite og ganske så snålt. Og så i løpet av 90-tallet, og da særlig i London, utviklet det seg til å bli denne gedigne, internasjonale pengefesten, og for en stund ble det også veldig fasjonabelt. Og jeg ble nok litt bergtatt av de skiftende verdiene rundt dette yrket jeg hadde valgt meg, nemlig det å lage kunst. Og for min egen del var dette jo helt fantastisk, for jeg tjente grassat mye penger, og plutselig kunne jeg leve av kunsten min.

Jeg ble ferdig på kunstakademiet og begynte å ta kveldskurs og lage keramikk. Og mange av kunstnervennene mine sa bare: «Keramikk?» Og, ja, det var nok et litt rart valg, for det var absolutt et skille mellom kunsthåndverk og kunst, særlig innenfor den britiske kunstverden. Og fra den akademiske billedkunstens opphøyde sfære tror jeg nok at de så ned på kunsthåndverk, fordi det hadde denne klasseforbindelsen – håndverk og kroppslig arbeid var jo i mye større grad en arbeiderklassetradisjon. Kvinnelig arbeid ble dessuten sett på mer som en kvinnegreie, så kanskje det også bidro til at visse deler av kunstverden så på kunsthåndverk som annenrangs.

Og kunstverden handlet jo om ideer, og ideer ble av en eller annen grunn sett på som en gentlemans høyverdige anliggende, mens kunsthåndverk ble sett på som en litt pretensiøs nykommer i kunstverden. Og dette har særlig kommet til uttrykk blant sosiale klasser med altfor mye utdanning, fordi utdannelsen deres gjør at de føler at de har rett på alt mulig og liksom vet best om alt.

God smak handler egentlig om å passe inn. Så hvis du er en hyggelig kunstnertype fra middelklassen og du bor i et hyggelig minimalistisk hus med rene gulvplanker og nøytrale farger og møbler fra midten av forrige århundre, og alt det her passer inn med gruppen din, er det ikke god smak i og for seg. For det er ikke noe som heter god smak – det handler om det som du vet de rundt deg synes er fint. For god smak er det som ikke støter de som er på samme nivå som deg. Det er sånn det funker.