Diskusjon om Den Norske Idealstaten med Max og Aseel

Programleder:

En samling kunstverk her inne handler om den norske idealstaten, og hvordan vi kan ha det best mulig i fremtiden. Her kan du se en liten korridor med skjold med symboler som representerer viktige og gode ting fra forskjellige steder rundt om i Norge.

Kunstnergruppa Alt Går Bra har reist rundt i landet og spurt: Hvordan ser vår idealstat ut? Hvilket samfunn drømmer vi om? Den eneste regelen var at det ikke var lov å klage.

For å snakke litt om hva slags tanker dagens unge voksne gjør seg om disse tingene har vi på Nasjonalmuseet fått med oss to 21-åringer som har vært med og bidratt i denne utstillingen, Max og Aseel.

Velkommen.

Hvis vi tar deg først, Aseel: hvordan vil Norge kunne fungere dersom alt går så bra som mulig?

Aseel:

I den ideelle staten så ville staten gjort opp for all slags faktorer som fungerer som en ulempe i ens liv, for eksempel at foreldrene ikke kan hjelpe deg med lekser hjemme, eller foreldrene dine ikke har råd til å sende deg på fritidsaktiviteter, eller at du ikke har råd til å dra på ferie med venner.

Altså alt på en måte som holder deg igjen fra å kunne realisere deg sjøl, å bli det du vil og kunne gjøre akkurat det du vil i livet, at det får man nesten sånn en slags kompensasjon for, fordi det har man ikke valgt.

Programleder:
Mmm. Er dette noe du har tenkt på, Max?

Max:

Ja, egentlig. Jeg tenker at et samfunn hvor i alle fall alle har like sjanser for å lykkes hadde vært veldig fint. Det er ikke nødvendigvis så viktig for meg at alle ender opp med det samme eller at alle skal være helt like, men at man har samme utgangspunkt til å lykkes, uavhengig av familie eller hvor man kommer fra og så videre. Det tenker jeg hadde vært et bra samfunn å leve i.

Programleder:
Det høres kjempebra ut, men hvor begynner man da, da?

Aseel:

Jeg tenker man starter fra scratch, jeg tenker barnefattigdom. At man bekjemper det, for det legger jo mye føringer for hva som skjer videre på en måte.

Max:

Og jeg tenker også at utdanningssystemet er et viktig sted å starte, fordi vi burde ha gode lærere og nok lærere, sånn at hva slags kompetanse foreldrene dine har eller ikke har egentlig ikke skal ha så mye å si.

Programleder:

Ja. Hva tenker du om dette idealet for grunnskolen da, Aseel? Har vi mye å gå på der, tenker du, her i Norge?

Aseel:

For meg så har det nesten vært motsatt, at skolen har vært så bra at jeg tror det har kompensert for andre ting med tanke på sånn, jeg har innvandrerbakgrunn, så når vi først kom til Norge så måtte jo foreldrene mine lære seg norsk og vi var litt svakere stilt økonomisk og sosialt sett. Så at skolen på en måte var med på å kompensere for det, men også gi meg det grunnlaget jeg trengte for å liksom komme på samme linje som alle andre.

Programleder:

Mm. Det er kjempeviktig og kjempebra. Da er vi allerede et godt stykke på vei? Men hva hvis vi tenker litt på årene etter grunnskolen? Dere har kommet godt i gang med studier ved Universitetet i Oslo, men hvordan ser veien til høyere utdanning ut i en idealstat da?

Max:

Jeg tenker at for eksempel så kunne man sett for seg at noen karakterer var viktigere for enkelte studier, fordi det er ting som du kanskje i større grad kommer til å bruke. Og så tenker jeg også at man kunne sett mer på utvikling på skolen, ja, hva du lærer, om du vokser i den perioden. Ikke bare hvor bra man gjør det på én sånn standardisert slutteksamen da, for eksempel.

Aseel:

Jeg tror at det hadde vært veldig fint hvis man og begynte å se på motivasjon. Og hvilke egenskaper folk har, for karakterer er jo liksom ikke alt, sant?

Programleder:
Mm. Ikke sant. Aseel og Max, tusen takk for at dere har delt tankene deres om den norske idealstaten. Men før vi runder av er det en viktig ting som vi ikke har snakket om, og som jeg vet at dere begge to er veldig opptatt av.

Max:

Ja, jeg tenker i hvert fall at i på en måte mitt perfekte Norge så ville jeg hatt en mer bærekraftig stat, og med mer klimavennlige løsninger som både er enklere å ta i bruk og som også er lettere tilgjengelige. Det er noe jeg håper at endrer seg i fremtiden. Både fordi jeg føler at det er noe som må til og jeg tror at det hadde økt livskvaliteten for egentlig alle, og særlig for oss unge som kommer til å rammes veldig negativt av klimaendringene hvis ikke man tar tak da.

Aseel:

Veldig enig. Jeg håper at man på en måte begynner å ta tak i det veldig snart. For det er jo vår generasjon og de etterkommende generasjonene som kommer til å kjenne veldig mye på det. Og så tenker jeg sånn bare generelt, en veldig uforutsigbar framtid.

Så det er jo noe med hvilken vei man tar da.