Curatron

Forteller:

For en kurator som jobber med å velge ut kunst, til kunstutstillinger, som for eksempel denne, kan det være vanskelig å løsrive seg fra meningene til gruppa som hen er en del av. Kuratorer kan fort gå i fella, holde seg med kunst og kunstnere som de kjenner fra før, eller på en eller annen måte har en type fellesskap med.

Derfor har kuratorene her gått nye veier. De har også gjort plass til et kunstverk som er et dataprogram - en rekke algoritmer laget av Cameron MacLeod. Verket har fått tittelen Curatron.

Og det funker sånn her: kunstnere har meldt seg på for å få stille ut her i Lyshallen. Så har de anonymt valgt ut tre andre innsendte verk som de gjerne ville stille ut sammen med. Deretter har Curatron-algoritmene valgt ut den ideelle sammensetning av kunstverk, basert på ønskene fra kunstnerne selv.

Max:
Og jeg synes det er en litt kul måte å velge ut kunst på. Jeg har i hvert fall aldri hørt at noen har gjort det gjennom algoritmer før, og da kan man i hvert fall ikke ta dem på at ikke de har prøvd.

Forteller:
Du hørte 21 år gamle Max. Han har også tenkt på hvor ofte vi mennesker deler meningene til den gruppa vi henger med. Altså selve grunnen til at Nasjonalmuseet nå har latt Curatron ta over utvelgelsen av kunstverkene, som du finner inni det sølvfargede minimuseet her oppe i Lyshallen.

Max:
Det sitter jo sikkert litt i oss uten at vi selv er klar over det. Det er jo litt sånn at man ofte ser at folk er venner med folk som ligner på seg selv. Kanskje det skjer litt ubevisst da, fordi det er litt tryggere da?

Forteller:

Selv om det er trygt å holde seg til det vante, kan det være bra å bryte mønstre og prøve nye ting en gang iblant, for eksempel for å finne fram til nye måter å stille ut ny god kunst.