Staged Institutions IV - The City, the Courtyard, the Light

Goro Tronsmo:

Jeg har gjort om Lyshallen til å være en slags Aker Brygge-leilighet. Jeg har bygget et offentlig rom, en offentlig uteplass inne i Lyshallen.

Jeg heter Goro Tronsmo og jeg er kunstner. Jeg jobber med store, romlige installasjoner. Når jeg utviklet dette verket så tenkte jeg masse på hvordan jeg kunne få en del av Lyshallen til å bli en slags midlertidig verden. Og så begynte jeg å utvikle idéen om å bygge en slags by, og jeg har prøvd å endre hele hvordan et museum kan være et museum.

Jeg har prøvd å komme meg bort fra hvordan man vanligvis oppfører seg i museum. Fordi jeg liker ikke sånn når man går inn i et museum skal du oppføre deg pent og ha armene bak ryggen og ikke ta på, og Securitas-vaktene kommer og sier «nei nei, ikke ta på!».

Det tenkte jeg da jeg begynte å jobbe med dette, at jeg må få museet til å forsvinne. Jeg vil liksom at du skal komme inn i installasjonen min og legge deg ned i senga.

Og komme liksom på innsiden  av en helt annen verden, en helt annen situasjon enn det du har opplevd før når du har gått på et museum eller en utstilling, hvor det ikke handler om her skal jeg se eller her skal jeg forstå, men her handler det plutselig om det du tenker og føler når du går rundt i det.

Jeg tenkte på det, Shakespeare sa «hele verden er en scene, og alle menn og kvinner er bare skuespillere». Så tenker jeg på hvordan det er når jeg går rundt i en utstilling: er jeg en tilskuer eller spiller jeg en tilskuer?

Det er akkurat som om jeg får byttet om på hva er det som er den virkelige verden og hva er det som er kunstverden. Det bytter om på på en måte fiksjonen og virkeligheten. Det er litt det jeg har gjort her inne, jeg har bygget et museum i museet. Og så går jeg ut igjen av museet og så fortsetter den opplevelsen selv om jeg er ute.

Det er det jeg er ute etter.