Elin-Therese Aarseth
Både Louise Bourgeois og Seni Awa Camara var med på den nå berømte utstillingen Magiciens de la Terre i Paris i 1989.
I utstillingen ble kunst av ikke-vestlige kunstnere vist side om side med vestlige. Og denne sammenstillingen av både vestlige og ikke-vestlige kunstnere ble på det tidspunktet her sett på som banebrytende.
Forteller
Dette er Elin-Therese Aarseth, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet.
Elin-Therese Aarseth
Camara hadde utviklet et slags skulpturelt repertoar der hun brukte terrakotta, og tok utgangspunkt i lokale pottemakertradisjoner, og hun laget monumentale figurer. Verkene hun lagde på 1980-tallet, hvorav to ble vist på Magiciens-utstillingen inneholder ofte en masse små monsterlignende former som klamrer seg til kroppen på en gravid kvinne.
Dette var selvsagt også viktige aspekter ved kvinnekroppen som var sentrale for Bourgeois’. Disse repetitive, utstikkende formene som vi ser hos Camara sine figurer, de kan også minne litt om Bourgeois’ sine latex-arbeid der vi ser lsånne mangebrystede kropper.
Forteller
Også relevant for Bourgeois interesse i Camara’s kunstnerskap, var kanskje boka om afrikansk adobe-arkitektur som sønnen Jean-Louis Bourgeois utga like etter Magiciens-utstillingen i 1989.
Elin-Therese Aarseth
I ettertid blir det tydelig at dette året, med Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen, markerer et geopolitisk vendepunkt. Også i Bourgeois’ sin kunstneriske utvikling er dette året viktig, ikke bare på grunn av de store Cell-arbeidene hun laget på denne tiden, men også fordi hun begynte å delta på en rekke utstillinger hvor hun ble presentert som et viktig referansepunkt. Hun representerte på mange måter den alternative og mer globalt orienterte kunsten og kunsthistorien som var i ferd med å vokse frem.