Brudeferd i Hardanger

Forteller:

Fiolinisten og komponisten Ole Bull er en internasjonal stjerne på midten av 1800-tallet.  

Eilif Salemonsen:

Han opptrer med virtuose fremføringer av egne og andres komposisjoner, og med sin ufattelige teknikk og personlige utstråling trollbinder han publikum.  

Forteller:

Dette er Eilif Salemonsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet. 

Eilif Salemonsen:  

Ole Bull har fått sin egen del i utsilingen «Mestermøter», der både kunstverk og instrumenter forteller historier om Bull og hans betydning for norsk kulturliv. 

Her kan du se Tidemand og Gudes mindre kjente versjon av Brudeferd i Hardanger, malt i Christiania høsten 1848, der Ole Bull satt modell for felespilleren i båten. De revolusjonære urolighetene i Europa dette året førte nemlig både billedkunstnere og musikere hjem til Norge og Christiania for en periode.  

Forteller:

I denne delen av utstillingen kan du også se den tyske maleren Elisabeth Jerichau Baumanns portrett av Bull.  

Eilif Salemonsen: 

Her er han avbildet mot en bakgrunn av norske fjell, som viser til hans inspirasjon fra norsk natur og folkemusikk. Bull spilte nemlig også en viktig rolle for å løfte fram den norske folkemusikken, både som uttrykksform i seg selv, men også som inspirasjonskilde for kunstmusikken.  

Forteller:

I denne delen av utstillingen finner du også Adolph Tidemands tegning av Torgeir Augundsson, best kjent som Myllarguten, den mest kjente hardingfelespilleren gjennom tidene.  

Eilif Salemonsen: 

Naturtalentet fra Telemark ble vinteren 1849 den første spellemannen som ga konsert på en offentlig scene, da han på invitasjon fra Bull opptrådte sammen med ham i Frimurerlogen i Christiania. Mange fra kultureliten var til stede, og konserten vakte stor begeistring blant flere. Tegningen er antakelig laget i forbindelse med disse begivenhetene i Christiania vinteren 1849. 

Forteller:

Bull var en visjonær person, og hans betydning for norsk kulturliv var stor.

Eilif Salemonsen:

På denne tiden var dansk språket som ble brukt i teatrene, og under oppholdet i Christiania lanserer Bull sin visjon for et ekte norsk teater, med stykker av hjemlige dramatikere og skuespillere som snakket norsk. Og allerede i 1850 åpner Det norske Theater i Bergen, delvis finansiert av Bull selv.