Familien på Gilje

Erik Werenskiold, «Familien på Gilje, forarbeid til omslag», 1903
Foto: Dag A. Ivarsøy

Transkripsjon

Forteller:
Forestill deg en rødmalt fjellgård i Valdres på 1840-tallet.

Her bor familien Jæger som består av faren, kaptein Peter Jæger, moren Gitte som kalles Ma, og deres fire barn, Inger-Johanna, Thinka, Thea og Jørgen.

Dette er stedet hvor handlingen i Jonas Lies bok Familien på Gilje finner sted.

 

Gården heter Gilje og ligger et stykke unna andre folk og bebyggelse. Det er derfor stor stas for barna når det en sjelden gang kommer besøk.

Vi følger familien og barna gjennom de ulike årstidene og over flere år, fra en bekymringsløs barndom på veien mot voksenlivet. 

Familien Jæger er en embetsfamilie med relativ høy status i lokalsamfunnet. Likevel har de dårlig råd og sliter med å få endene til å møtes.

Ma prøver så godt hun kan å holde fasaden. Det blir viktig å sikre barnas framtid og Kaptein Jægers store prosjekt er å få døtrene gift. 

Kaptein Jæger og Ma, er svært ulike. Faren er dominerende, temperamentsfull og sier det han mener rett ut.

Ma har en mer stiv fremtoning, hun er innadvendt og holder sine bekymringer for seg selv ofte med et bekymret ansiktsuttrykk. Hun er familiens trygghet og organisatoren med det egentlige ansvaret i hjemmet.

Hun er en kvinne av sin tid og vi hører henne si...

Skuespiller - Ma:
«Det er kun de aller, - aller færreste af os Kvinder, som faar følge, hvad de helst kunde sætte sin Lyst til.»  

Forteller:
Hun trygler sin datter Thinka om å godta ekteskapet med den eldre enkemannen som faren har utpekt, selv om hun vet hvor ulykkelig det vil gjøre henne. Hun ønsker bare å gjøre det beste for sitt barn i et samfunn der kvinner har få muligheter og rettigheter.

Skuespiller - Ma:
«Det vet Gud, barn, at så jeg nogen annen utvei jeg skulde vist deg den, om jeg så skulde holde fingrene i ilden for å gjøre det.» 

Forteller:
Thinka er stillferdig og ettergivende overfor foreldrene - hun tilpasser seg og oppgir den hun elsker til fordel for en eldre enkemann. Hun blir den som opprettholder det tradisjonelle, og er tro mot foreldrenes vilje og samfunnets konvensjoner. En embetsmannsdatter måtte ikke gifte seg under sin stand.

Jørgen, som strever med skolearbeidet, velger enn annen vei enn det som forventes av ham. Istedenfor å følge i farens fotspor og velge en embetskarriere reiser han til Amerika hvor han gjør det godt som håndverker. 

Thea, den yngste i søskenflokken, forblir ugift og arbeider i huset til søsteren Thinka.

Inger-Johanna er en viljesterk og modig person som står opp for sine meninger. Hun blir beskrevet som «en vill fjellrose» og representerer et menneske som har styrke til å velge sin egen livsvei.

Hun trosser foreldrene, samfunnets normer og folkesnakk. Hun bryter forlovelsen med mannen hun ikke elsker, forblir ugift og vier livet sitt som lærer for barna i bygda – hun er «opprøreren» som lykkes.

Inger-Johanne representerer selvstendighet, mot og endring, og muligheten til å velge det livet man selv ønsker å leve. Som hun selv ville ha sagt det... «Meg trår ingen ned!»