Gallerisalen

Forteller:
Det store rommet i andre etasje som følger hele husets bredde, er spisestue og salong i ett.

I enden er det utgang til terrassen. I stuen står en av husets flere originale peiser.
Da familien flyttet inn, møblerte de denne stuen med en buet sofa som fulgte peisens design.

I salongen stod det også et ovalt bord og to lenestoler. I dag er det kun sidebordet, og en enkel stol som står igjen av de originale møblene.

Glassveggen mot sør er laget av glassbyggestein, et materiale som var populært da huset ble bygget. Arkitekten Arne Korsmo mente glassbyggersteinen var estetisk i seg selv, men den ville også gi kunsten på veggene et vakkert lys.

Når Stenersenfamilien bodde her hang det Munch-malerier på veggene.
I dag er disse erstattet med kopier.

Opprinnelig hadde Korsmo tegnet glassveggen i stuen med bare glassbyggestein, uten vinduer. Et kompromiss i arbeidet med huset, var at det ble satt inn vinduer i glassveggen, etter ønske fra familien Stenersen.

Korsmo fikk senere laget bearbeidede fotografier av huset som viser fasaden slik han opprinnelig hadde tenkt den, med glassvegger fra gulv til tak.
«Det er ingen tvil om at estetisk sett ville denne glassbetongveggen vært vakrest uten vinduer», uttalte Korsmo

I motsatt ende av rommet hadde familien en spisestue med møbler i nybarokk stil med plass til tjue personer. Møblene ble spesialbestilt fra møbelsnekkeren Mario Caprino, og kjøpt inn da huset var nytt.

Langs fondveggen stod et originalt hollandsk skap, og på hver side av dette var det plassert hypermoderne vegglamper, tegnet av Korsmo.

Det var ikke uvanlig at nytenkende arkitekter i denne perioden mikset stiler når de tegnet familievillaer.
Men i Villa Stenersen var møbleringen, i større grad enn andre steder, preget av en kjærlighet til fortiden.