Jeremias Falck, etter Erasmus Quellinus og David Beck, «Kristina av Sverige som Minerva» , 1649.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Minerva / Pallas Athene
- Minerva er i romersk mytologi gudinne for poesi, visdom, håndverk, kunst og musikk.
- Minerva likestilles med grekernes Athene, eller Pallas Athene, gudinne for rettferdig krigføring og visdom.
- Hun var Jupiters, eller i gresk mytologi Zevs, datter og sprang ut av hans panne i full rustning.
- Minerva/Athene fremstilles gjerne i rustning med spyd, skjold og hjelm med monsteret Medusas hode på skjoldet, kappen eller brystplaten. Hun følges ofte av en ugle på en stabel med bøker, begge symboler på visdom.
- På 1600- og 1700-tallet var det vanlig med allegoriske portretter der personen ble fremstilt som en gud eller gudinne. Å bli portrettert som Minerva var spesielt populært for kvinner i offentlige roller som jobbet for å fremme kunst.
Jeremias Falck, etter David Beck, «Kristina av Sverige», 1649.
Foto: Rijksmuseum, Amsterdam
Pierre Lombart, etter David Beck, «Kristina av Sverige», 1668. Fra Samuel von Pufendorfs verk om Karl X Gustavs bedrifter (1696)
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Litteratur
Portrettsamlingen
- I Nasjonalmuseets grafikk- og tegningsamling finnes omtrent 3 000 grafiske portretter. Ca. 130 av disse er av kvinner.
- Portrettet av dronning Kristina som Minerva var en del av en stor gave med grafiske blad fra Valborg Stang og hennes sønn Christian Sissener ved Kobberstikk- og håndtegningsamlingens opprettelse i 1877. Samlingen hadde tilhørt filologen Carl Melchior Stang (1811–1873).
- Portrettsamlingen ble utvidet i løpet av 1880- og 1890- årene på initiativ fra konservator Fredrik Gundersen. En samling med historiske og samtidige portretter var noe et hvert Nasjonalgalleri burde ha.
- I 1969 ble store deler av portrettsamlingen overført til Universitetsbiblioteket og er nå en del av Nasjonalbibliotekets samlinger.