Portrett som politisk verktøy

Tekst av samlingsmedarbeider Trine Nordkvelle

I Nasjonalmuseets samling finnes et underlig portrett av dronning Kristina av Sverige (1626–1689). Hun er en levende byste med hjelm, omgitt av en ugle, bøker og en olivengren. Kristina ser ut i rommet med et fraværende blikk. Hva vil hun si med dette portrettet? Hva kan et enkelt kobberstikk fortelle om en av historiens mest spennende kvinner?

Prinsprinsessen

Den 8. desember 1626 ropes det av glede på slottet Tre Kronor i Stockholm. Dronningen har født en sønn! Nei, vent…en datter ! Rester av fosterhinnen dekker barnet fra hode til knær og den lille har grov og sterk stemme. Jordmødrene tror først at det er en gutt.

Kongen tar imot barnet og smiler:

Hun kommer til å bli dyktig, for hun har lurt oss alle!

Kristina arver Sveriges trone allerede som 6-åring. Hun behandles som en ung prins. I et mannsdominert miljø lærer hun å glemme sitt kjønn. Hun er et unntakstilfelle. De etablerte forventningene til en kvinnes oppvekst gjelder ikke for henne. Hun er også svært intelligent og har et godt språkøre.

Fra Kristina er åtte år gammel studerer hun religion, filosofi, svensk historie og klassiske språk. Hun leser og snakker fransk, latin og gresk før hun fyller 14. Hun liker å fekte og skyte og er en god rytter. Statskunst og politikk er en selvsagt del av undervisningen og hun lytter oppmerksomt til de kongelige rådgiverne. I 1644 fyller hun 18 år og bestiger tronen. Som suveren monark er hun kun ansvarlig overfor Gud.

Nordens Minerva

Dronning Kristina fører en selvstendig politikk. Hennes kampsak som ung dronning er å få slutt på Trettiårskrigen som herjet i Europa. Fredsønskene gjør henne populær hos folket. I 1648 er freden et faktum og dronning Kristina er fredshelten. Hun hylles som visdommens gudinne Minerva eller Pallas Athene. Dette passer den kunstinteresserte dronningen godt, for Minerva er også kunstens beskytter. Hun bestiller medaljer med sitt portrett i Minervas skikkelse.