Tekst av samlingsmedarbeider Peder Valle
Christianshavn i København, en gang i siste halvdel av 1700-tallet.
Måkeskrikene blander seg med støyen i havnen, med lydene av et skip som losses. Det lyder høye rop, ordrer blir gitt; tunge kasser løftes, skyves og bæres i land, store stråballer rulles opp og ut fra skipets lasterom. Skipet har seilt «på Østen», som det heter, og er omsider tilbake i København etter to år, som er tiden det tar å nå helt til Kina og tilbake igjen sjøveien.



Kina i Europa

Og likevel er vår skyllebolle slett ikke kinesisk. Den er laget i Meissen i Sachsen i dagens Tyskland, stedet hvor man først klarte mesterstykket å lage «ekte», altså høybrent porselen, i Europa. Meissen-fabrikkens former og dekorer ble raskt populære, og spredte seg til andre europeiske porselensfabrikker.
Men hvor hentet Meissen dem fra? Som skyllebollen antyder, var det nettopp det kinesiske porselenet som dannet skole for utformingen av produktene i Meissen. «Naturlig nok», er det fristende å legge til; det var jo tross alt fra Kina porselenet kom.
De to kineserne som er malt på bollen blir på denne måten mer enn en tilfeldig valgt dekor: De blir selve nøkkelen til å forstå porselensbollens eksotiske opphav, som en avlegger av Østens porselenstradisjon og et lite stykke Kina i Europa. Vi setter over til Kina.
Europa i Kina
Hva er «ostindisk»?
Navnet kommer av hollandsk ‘oost-indisch’, ‘egentlig øst-indisk’, et begrep som betegner østasiatiske land, i motsetning til Vestindia (Karibien). I dag er begrepet ‘ostindisk’ begrenset til å betegne kinesisk eksportporselen myntet på Vesten, som regel utformet for å møte vestlig smak.


Sjøveien til Ostindia



Never the twain shall meet?

Ostindisk porselen
Et utvalg ostindisk porselen fra museets samling