Selvportrett av Aasta Hansteen tegnet med blyant på papir
Aasta Hansteen, «Selvportrett», 1869
Foto: Nasjonalmuseet / Dag Andre Ivarsøy

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Reidun Solheim

I tillegg til å være maler, var Aasta Hansteen en ihuga kvinnesaks- og nynorskforkjemper. På 1800-tallet falt ikke det i god jord hos folk flest. Motstanden ble til slutt så sterk at hun flyttet til USA, hvor hun oppholdt seg i ni år.

Kjempet for kvinnesaken og nynorsk

Hansteen publiserte en rekke artikler, bøker og flygeblader om kvinnesaken. Hun var også en av dem som gikk i front for å innføre nynorsk som offisielt skriftspråk. I 1929, 21 år etter hennes død, ble nynorsk innført som offisiell målform. I senere tid har holdningene hennes vært til inspirasjon for mange.

Portretter

I maleriene sine skildret hun både offiserer, kvinner, barn og ikke minst sin far Christopher Hansteen. Portrettet av faren var det første maleriet av en norsk kvinne som ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet.

Eldre, fornem herre fra midten av 1800-tallet
Aasta Hansteen, «Professor Christopher Hansteen», 1853
Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion

Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gustav Vigeland har laget bysten av henne som står på gravminnet. På Aker Brygge står det en statue av henne, laget av Nina Sundbye, og på Stovner ligger Aasta Hansteens vei.