August Cappelen, «Utdøende urskog», 1852
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Den levende døde skogen

August Cappelen

  • Født 1. mai 1827 i Skien.
  • Utdannet under Hans Gude i Christiania og ved Kunstakademiet i Düsseldorf.
  • I skogene rundt barndomshjemmet i Holden i Telemark fant han uberørt natur som han ofte gjenskapte på lerretet.
  • Døde 8. juli 1852 i Düsseldorf av magekreft.
  • Selvom han bare ble 25 år gammel, rakk Cappelen å bli en anerkjent kunstner i sin levetid.
  • Har inspirert kunstnere som Morten Müller og Harald Sohlberg.

Rødlista 

  • Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge.
  • Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

    Rødlista opererer med følgende kategorier:
  • Kritisk truet
  • Sterkt truet
  • Sårbar
  • Nær truet
  • Datamangel

    Arter vurdert til de tre førstnevnte kategoriene omtales som trua arter, og disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer. Der datagrunnlaget er mangelfullt, og mulig kategori omfatter alt fra kritisk truet til livskraftig, plasseres arten i kategorien «datamangel». Hvis det er liten tvil om at arten har dødd ut fra Norge, plasseres den i kategorien «regionalt utdødd». Arter som er vurdert til en av de nevnte seks kategoriene utgjør rødlisteartene.

    De øvrige kategoriene 
    De øvrige kategoriene er «livskraftig», «ikke egnet» og «ikke vurdert», og arter i disse kategoriene inngår ikke i Rødlista.

    Kilde: Norsk rødliste for arter 2021 og Anne Sverdrup-Thygeson
Urskog
Det er ikke rart at Theodor Kittelsen så for seg at troll kom krypende ut av eventyrlige skoger som dette.
Foto: Ellisiv Brattfjord

Norsk «urskog»

  • Urskogsnær skog er skog uten spor av menneskelige inngrep. Kun 1,6 % av skogen i Norge er urskogsnær.
  • Gammelskog har mange definisjoner, en definisjon er at skogen er over 160 år gammel.
  • Naturskog er skog som aldri har blitt flatehogget. Omkring en tredjedel av skog i Norge har naturskogpreg, ifølge NIBIOs rapport «Naturskog i Norge» (2020).
  • Kun 4,1 % av skogen i Norge er over 160 år, ifølge NIBIOs rapport «Bærekraftig skogbruk i Norge» (2018).
  • Nærmere 5,2 % av norsk skog er vernet, ifølge Regjeringen.no.
Bilde av et tre
Biolog Anne Sverdrup-Thygesons eget «Cappelen-tre», som står rett ved hytta hennes.
Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

Finnes det urskog i Norge?

Naturen og mennesket

August Cappelen, «Utdøende urskog» (utsnitt), 1852.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Maleriene gjengir landskap og natur. Likevel er det like mye mennesket som er motivet. I kunst, litteratur og filosofi i Cappelens levetid framheves sammenhengen mellom naturen og mennesket, ifølge Guleng.

– Livets gang i naturen, dens dramatikk, poesi og kriser ses som bilder på slikt som hver og en av oss gjennomlever og reflekterer over. Naturen kunne leses symbolsk og etisk. Eksempelvis ble løvtreet med sitt sykliske liv – løvet skapes på nytt hvert år – sett som en påminnelse om evigheten. Slik fikk framstillingen av løvtreet i kunsten en religiøs overtone. Vi oppfordres til å tenke på alvorlige ting.

I de fleste av landskapsmaleriene har Cappelen inkludert en figur som viser det lille mennesket i den store naturen. Utdøende urskog er uten en slik figur. Her har naturen helt overtatt menneskets plass. Men ser du godt etter, løper det en liten pinnemann ytterst til høyre.

Kunstnernes eventyrskoger

Maleri av skogstudie
August Cappelen, «Skogstudie», antakelig 1851.
Foto: Nasjonalmuseet
Gammelskog ved Langlivann i Nordmarka. Foto: Ellisiv Brattfjord

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Norsk professor i biologi og forfatter, født i 1966.
  • Engasjerer seg for skogen og bevaring av artsmangfoldet i naturen.
  • Har gitt ut flere bøker, blant annet Insektenes planet – om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten (2018), Insektenes hemmeligheter – Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg (2019) og På naturens skuldre – hvordan ti millioner arter redder livet ditt (2020).
  • Skriver i boka På naturens skuldre om fenomenet endringsblindhet (som på engelsk kalles shifting baseline syndrome) – at vi ikke lenger vet hvordan en skog upåvirket av hogst ser ut, fordi vår generasjon aldri har sett en slik skog.

Urskogen Silva

Det «hemmelige» karbonlageret

Fra kartlegging med Naturvernforbundet i gammelskog ved Slottsåsen i Nordmarka.
Foto: Ellisiv Brattfjord
Maleri av skogtjern
August Cappelen, «Skogtjern i nedre Telemark», 1852.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Kilder

Jobber ... Jobber ...