Kopier på lisens
Dette var ikke penger ut av vinduet for de norske motehusene. Betalingen var et slags depositum, som garanterte at firmaene kom til å handle for adgangssummen. De fikk imidlertid ikke en fullstendig kolleksjon for dette beløpet. Summen inkluderte én originalmodell fra Dior, to prøvemodeller i bomull - såkalte toiles - eller tre papirmønstre. Prøvemodellene og mønstrene ga kjøper lov til å produsere egne kopier, såkalte lisensierte modeller. Ettersom originalmodellene ofte var for små for norske kunder, foretrakk de norske innkjøperne toiles og papirmønstre. Toiles hadde også den fordelen at de demonstrerte både konstruksjon og sømmer, samt de ulike stofflagene.
Denne formen for lisensprodukter var fra Diors side et forsøk på å forhindre piratkopiering, ved å heller tilby originalvarene til europeiske og amerikanske motehus. Rettighetene til de lisensierte kopiene ga også kjøperne stor prestisje.
Lisensproduksjon av parisermote var vanlig i Norge fra ca. 1950 til 1970. Senere fikk motebransjen større konkurranse fra produsenter av masseproduserte klær, og de norske firmaene la ned sine såkalte modellsalonger. Det var her de hadde produsert skreddersydde klær etter franske og egne design. Med tiden havnet denne delen av norsk motehistorie på museum.
Piratkopiering
- Piratkopiering av drakt er et fenomen som er like gammelt som selve moteindustrien.
- Piratkopiering av kjoler fra store motehus var også et stort problem før krigen.
- Madeleine Vionnet og Coco Chanel var blant dem som gikk i bresjen for å få stoppet piratvirksomheten. De kjempet for strengere lovgivning og prøvde ut ulike lisensordninger.
- I perioden før og etter andre verdenskrig var moteindustrien en av Frankrikes aller viktigste inntektskilder. Dette har medført at landet i dag har noen av verdens strengeste lover for å beskytte klesdesign.
Hvordan kan vi vite hva som er en lovlig kopi?
Dior i Nasjonalmuseets samling
- Nasjonalmuseet har totalt 25 Dior-objekter i samlingen.
- 9 av disse er toiles.
- 8 er faktiske plagg.
- 7 er skopar og tilbehør.
- I tillegg finnes et papirmønster.
- Brorparten av de plaggene museet har er laget i Norge, ofte hos Molstad, men også hos Silkehuset og Steen & Strøm.