Louise Bourgeois
- Louise Bourgeois ble født i Paris 25. desember 1911
- Hun var aktiv som kunstner i over 70 år.
- Temaer i Bourgeois’ kunst er familierelasjoner, seksualitet og følelser som angst, sjalusi, ensomhet og sorg.
- Hun oppnådde anerkjennelse først sent i livet, i en alder av 71 år, med en stor utstilling på Museum of Modern Art i New York i 1982.
- I dag ses hun på som en av vår tids største kunstnere og hun har inspirert mange som har kommet etter.
- Bourgeois er kanskje mest kjent for store skulpturer av edderkopper, men har laget alt fra tegninger, grafikk og maleri, til installasjoner og performance.
- Bourgeois døde i New York 31. mai 2010, i en alder av 98 år.
- Nasjonalmuseet har 30 verk i samlingen av Bourgeois. Flere av disse er deponert av Sparebankstiftelsen DNB.
Hvordan lage et heksemonument
«Heksemonumentet»
- Louise Bourgeois laget installasjonen The Damned, the Possessed and the Beloved til monumentet som også består av bygninger av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og tekster av den norske historikeren Liv Helene Willumsen.
- The Damned, the Possessed and the Beloved er navnet på installasjonen som Bourgeois bidro med.
- Du finner monumentet på Steilneset i Vardø.
- Monumentet er til minne om ofrene for trolldomsprosessene på 1600-tallet i Finnmark.
- Monumentet stod ferdig i 2010 og åpnet i 2011, ett år etter Louise Bourgeois’ død.
- Monumentet består av en firesidet glasspaviljong, der man finner Bourgeois’ installasjon, og en 125 meter lang Minnehall. Hallen er opplyst av 91 små vinduer, ett for hvert offer. Hvert offer har sin egen minnetavle, med tekster skrevet av Willumsen.
- Monumentet er en del av Nasjonale turistveger. Nasjonale turistveger er 18 utvalgte veistrekninger som går gjennom landskap med unike naturkvaliteter, langs kyst og fjorder, fjell eller fosser. Nasjonale turistveger markerer 30 år i 2023, med utstillingen RAST på Arkitekturhøyskolen i Oslo.
Hysteriske hekser og hevngjerrige handelsmenn
«Hun var levende opptatt av at overgrepene som skjedde for 400 år siden, foregår den dag i dag, og det var en av grunnene til at hun sa ja til å være med i prosjektet», skriver kurator Svein Rønning i Louise Bourgeois. Peter Zumthor. Steilneset minnested.
Bourgeois hadde mange spørsmål om menneskene som ble henrettet i Vardø. Hun var nysgjerrig på hvordan de ble valgt ut og fordømt, og på hvordan samfunnet rundt forholdt seg til dem.
– Jeg tror hun forbandt seg med de dømte, sier Wold.
Wold forteller at Bourgeois var opptatt av om de som ble dømt i Vardø ble sett på som hysteriske. Hysteri er et sentralt tema i mye av Bourgeois kunst. Blant annet i Arch of Hysteria fra 1993, som er utstilt i Nasjonalmuseet nå.
De som ble dømt til de «evige flammer» i Vardø var helt vanlige mennesker. Ifølge Wold ble folk gjerne angitt for å bedrive trolldom, av naboen eller en handelsreisende, enten på grunn av misunnelse eller som hevn for å ha fått en dårlig pris på det lokale markedet. Noen var falt i unåde hos kongen i København.
– Det kunne være praktiske, økonomiske og politiske årsaker til at folk ble angitt, sier Wold.
Noen anga også andre under press, for å selv slippe å bli torturert enda mer under avhør. Disse historiene interesserte Bourgeois.
Et monument blir til?
Hekseprosessene i Finnmark
- Finnmark er det fylket i Norge der det ble avsagt flest dødsdommer over påståtte hekser.
- 91 mennesker ble henrette t i Finnmark etter å ha fått dødsdommer for påstått trolldom. Flere ble brent på bålet.
- Flesteparten var kvinner.
- På 1600-tallet fryktet mange djevelen mer enn noe annet og man mente å se hans virke gjennom i vanlige mennesker, som med sine besvergelser skulle stå bak stormer, skipsforlis, sykdom og død.
- Flere konkrete historier om ofre for hekseprosessene i Finnmark fortelles på Steilneset: «Lisebeth Nilsdatter fra Gamvik tilsto godvillig i 1621 blant annet at hun hadde forsverget sin Gud, deltatt på samlinger på Omgang med drikk og dans og kastet trolldom over skip. Ingeborg, Peder Kroghs hustru, nektet først, men fløt som en dupp under vannprøven. Hun tilsto da å ha forgiftet fisk for en nabo. Hun ble torturert til døde. Margrete Jonsdatter tilsto i 1663 å ha deltatt på samling med dans, drikk og kortspill med Satan en sankthansaften på Domen. Synnøve Johannesdatter ble i 1678 dømt blant annet for å ha kastet trolldom på ei geit og forårsaket sykdommen som Anders Jensen døde av.»