Tekst av senior kommunikasjonsrådgiver Ellisiv Brattfjord

«Jeg skal vise deg hva en kvinne kan gjøre»

–  Artemisia Gentileschi i brev til Don Antonio Ruffo, 7. august 1649

Artemisia Gentileschi, «Den angrende Maria Magdalena», ca. 1640.
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Konservator Holmes

Hva vil konserveringsarbeidet avdekke av mysterier og hittil skjulte hemmeligheter?
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
  • Artemisia Gentileschi ble født i Roma 8. juli 1593
  • Hun vokste opp i farens, Orazio Gentileschis, hjem og atelier i Roma, som den eldste av fem søsken.
  • Hun gikk i lære hos faren og man antar at de også malte sammen.
  • Hun levde og malte i Roma, Firenze, Venezia, London og Napoli.
  • Hun ble den den første kvinnen som ble medlem av «Accademia del Disegno» i Firenze i 1616.
  • Gentileschi signerte eller daterte ikke alle sine verk. Mange malerier er derfor tilskrevet henne på bakgrunn av stilen, noe som ikke er uvanlig når man skal finne ut av opphavet for eldre bildekunst.

I Nasjonalmuseet finner du fire bilder som helt eller delvis malt av Artemisia Gentileschi, eller tilskrevet henne, i tillegg til et bilde som kan være malt av henne og som det skal forskes mer på:

  • Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode (av Orazio Gentileschi, med Artemisia tilskrevet som assistent), ca. 1608–1612, gave fra A.M. Vik, Blomqvist Kunsthandel 1945
  • St. Katharina av Alexandria, 1614/15, privat innlån
  • Den angrende Maria Magdalena, ca. 1640, gave fra Betsy Cappelen i 1866
  • Judith og tjenestekvinnen, 1639 eller 1640, deponert av Sparebankstiftelsen DNB i 2022
  • Det avbrutte stevnemøtet (tilskrevet Rutilio de Lorenzo Manetti), ukjent år, kjøpt av Joachim Frich i 1840, er nylig foreslått malt av Artemisia Gentileschi av barokkspesialisten Gianni Papi i Storia dell’arte (artikkel på italiensk).
  • Man antar at hun døde i Napoli i 1654, men både dato og begravelsessted er usikre.
Det eldste maleriet av ArtemisiaGentileschi som man kjenner til,«Susanna og de eldre»fra 1610.Schloss Weißenstein, Pommersfelden

Seniorkurator formidling i Nasjonalmuseet, Ellen Lerberg, forteller om en tid da den ikke-reformerte kirka la stor vekt på bildets betydning i forkynningen av Gud. I kirkemøtet Trientkonsilet, som foregikk mellom 1545 og 1563, trakk kirka fram malerkunsten som et middel for å framheve bibelske historier som blant annet omhandlet den gode moral.

– I tråd med kirkemøtets retningslinjer maler generasjoner av kunstnere i katolske land og områder slike kunstverk både til Kirken, men også til private samlere.

Artemisia Gentileschi spesialiserte seg på denne formen for prestisjetunge fortellinger og motiver. Hun valgte seg sterke kvinner fra Bibelen eller historien. Et eksempel er hennes skildring av Susanna og de eldre, som hun malte da hun var 17 år, i 1610.

– Bildet gir meg bakoversveis, sier Gram Bischoff.

Hun anser bildet som et av kunsthistoriens sterkeste og mest interessante, både på grunn av motivet og den maleriske utførelsen.

– Susanna er fremstilt som sårbar og sterk på samme tid, sier Gram Bischoff, som mener Gentileschis bilder har en spesiell følsomhet og byr på både psykologisk innsikt og fortelleteknikk.

Portrett av kvinne
Her har Artemisia Gentileschi antakelig brukt seg selv som modell for «St. Katharina av Alexandria».
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Artemisias plass i verden anno 2023

Artemisia malte ofte seg selv inn i bildene. Noen ganger kan det ha handlet om mangelen på andre modeller å male etter. I litteraturen om kunstneren skilles det mellom rene selvportretter og en form for selvrepresentasjon. Vi kan se Artemisia selv i Selvportrett som St. Katharina. Gram Bischoff kjenner også igjen trekk i Den angrende Maria Magdalena og Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode.

– Hvorfor hun så ofte synes å ha malt inn egne ansiktstrekk er mye diskutert. Mengden av selvportretter kan bety at disse bildene var særlig etterspurt. Mye tyder på at hun brukte bildene bevisst som egenreklame. Dette kan også vise at hun identifiserte seg med kvinneskjebnene i motivene, sier Gram Bischoff.

Det er mye vi ikke vet om Artemisia Gentileschis liv eller om hvem som ga henne oppdrag.

– Nye arkivfunn, rosende omtaler i samtidige biografier, brevveksling og beundrer-dikt til hennes ære viser hvor kjent og anerkjent hun var i sin samtid, forteller Gram Bischoff.

Artemisia i Nasjonalmuseet

Artemisia Gentileschi, «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode», 1639 eller 1640.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Rutilio di Lorenzo Manetti, «Det avbrutte Stevnemøtet», ikke datert.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Tett på Artemisia

To kvinner står sammen, en med kvin, en annen med et avkuttet hode i en kurv. Maleri med mørke farger.
Orazio Gentileschi, Artemisia Gentileschi (assistent), «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode», ca. 1608
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Malerikonservering

  • I Nasjonalmuseet er konservatorene spesialisert på enten gjenstander, tekstiler, papir eller maleri.
  • Nasjonalmuseets malerikonservatorer tar vare på over 6 000 malerier, fra 1400-tallet og fram til i dag.
  • Verkene har stort spenn i materialer og teknikker.
  • Underlaget for maleriene spenner fra grunderte lerreter og trepanel, til fiberplater, metall og plast.
  • All kunst eldes over tid. Slik aldring og nedbrytning vil gjerne vise seg ved at maleriet endrer utseende, ofte over flere år, som når et pigment blekes eller en ferniss gulner. Ferniss er naturlig eller syntetisk harpiks i løsemidler som påføres over malingen for å både mette og beskytte farger.
  • Konserveringstiltak kan for eksempel være styrking av bunnmaterialet, fjerning av smuss og gulnet ferniss eller festing av løs maling.

Mer om konservering i Nasjonalmuseet

Kilder