Den moderne kvinnes kjøkken

Tekst av Redaksjonen

Nasjonalmuseets nyinnkjøpte «Frankfurterkjøkken» er et av museets mest komplekse verk. Nå har kjøkkenet vært til konservering, og i 2022 vil det gjenoppstå i det nye Nasjonalmuseet. Her vil du få oppleve et fascinerende stykke design- og kjøkkenhistorie!

Eliminere overflødig bevegelse

Det første Frankfurterkjøkkenet ble designet i 1926 av den østerrikske arkitekten Margarete (Grete) Schütte-Lihotzky. Målet var å rasjonalisere dagliglivet - gjøre det effektivt, mer hygienisk og gjøre kjøkkenarbeidet mindre tidkrevende. Ideene bak kjøkkenet var utarbeidet av ingeniøren Frederick Winslow Taylor. 

Disse var basert på prinsipper som handlet om effektive måter å utføre oppgaver på, både i hjemmet og på arbeidsplassen, for å eliminere overflødig bevegelse. Også husøkonomen Christine Fredericks rasjonelle ideer om effektivitet i kjøkkenarbeidet, er synlige.

Inspirasjonen for selve utformingen av kjøkkenet hentet arkitekt Schütte-Lihotzky fra langdistansetogets restaurantkjøkken. I tillegg gjorde hun intervjuer med husmødre og kvinneorganisasjoner som en del av arbeidet.

Nå alle skuffer og skap fra en dreielig arbeidsstol

Det første eksempelet vi har i Norge på et slikt kompakt «laboratorie-kjøkken», kom tre år etter Schütte-Lihotzkys. Dette kjøkkenet er fra rådmann Heibergs hus ved Blindern (1929) og er tegnet av rådmannens sønn, Edvard Heiberg. «Kjøkkenet har et ganske lite gulvareal og er nettopp derfor bekvemt. Fra en dreielig kontorstol foran den elektriske komfyr kan husmoren nå omtrent alle skuffer og skap i hele kjøkkenet», skriver arkitekten (Grønvold, Ulf,Lars Backer (Oslo: Pax forlag, 2016, 163).  

Avslører en kvinnelig arkitekts tanker om livet i hjemmet på 1920-tallet

Frankfurterkjøkkenet som konsept ble en modell for hele det 20. århundrets moderne arbeidskjøkken og standard i hele Europa. Designmessig har kjøkkenet en nær forbindelse til vår hjemlige nordiske funksjonalistiske kjøkkendesign. Designere og produsenter er fortsatt i dag inspirert av designikonet, og kjøkkenet er blitt et yndet objekt innen forbruks- og boligforskning.

– Kjøkkenet er en bemerkelsesverdig installasjon av design og interiørarkitektur – et fascinerende og forutseende objekt. Kjøkkenet er den moderne bevegelsens forsøk på å rasjonalisere alle aspekter av dagliglivet. Kjøkkenet avslører tankene en kvinnelig arkitekt på 1920-tallet hadde om hvordan livet i hjemmet skulle arte seg. Kvinnen i hjemmet skulle få bedre tid slik at hun selv kunne gå ut i arbeidslivet, sier seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Dr. Denise Hagströmer.

På 1970- og 80-tallet hevdet feministiske sosiologer at de frigjørende intensjonene som delvis hadde motivert dette kompakte arbeidskjøkkenet, hadde virket mot sin hensikt, og at det heller førte til at husmødre ble isolert fra resten av hjemmet.

Et endeløst antall bestanddeler til konservering

Møbelkonservator Merle Strätling og gjenstandskonservator Hanne Skagmo har lenge holdt på med konserveringen av det lille, kompakte husholdningslaboratoriet. Målet med konserveringen har vært å bygge opp kjøkkenet tilbake til sitt autentiske uttrykk og originale planløsning.

Skal slitasjen fra kjøkkenkvernen repareres?

Kjøkkenet har vært pusset opp flere ganger. Noen steder viser undersøkelsene at det er tre lag med maling, andre steder så mye som tolv lag. Hvilke endringer skal bevares, og hvilke skal tilbakeføres? Kjøkkenet skal så mye som mulig tilbake til originale uttrykk, men hva er det originale uttrykket? Hvilken periode er det man velger å gå tilbake til? Hvilken fargepalett og materialbruk skal tilbakeføres i de ulike elementene? Hva skal repareres og hva skal beholdes? Hvordan skiller man på spor etter bruk og spor etter skade?

– Spor av bruk forteller en historie, og er noe helt annet enn skader. For eksempel er det i dette kjøkkenet et hull under benkeplaten som kommer fra en tvinge fra en kvern som har vært festet til benken. Dette er spor etter bruk, og dette hullet vil bli bevart, forteller Skagmo.

Åpen for endringer

I forbindelse med alle valgene som tas underveis i konserveringsarbeidet, må noe også velges bort. Kanskje man på et senere tidspunkt finner ut at man skulle hatt en annen benkeplate? Det gjelder å ha et langsiktig perspektiv, og det blir tatt høyde for at ny innsikt kan komme, innsikt som gjør at man vil endre hvordan man gjorde det. Derfor er det viktig at det som ble valgt bort tidligere kan hentes opp igjen.

– Du skal ha muligheten til å behandle gjenstanden på nytt. Behandlingsmetodene skal så langt det er mulig være reversible, og man skal kunne behandle gjenstanden på senere tidspunkt. Dette er ikke alltid mulig. Har du renset, så har du renset. Men det er mulig å bruke et lim som kan løses opp igjen, og å velge stabile materialer som beholder sine egenskaper over tid, og som det er mulig å behandle eller fjerne, sier Skagmo.

Tett på i det nye Nasjonalmuseet

Når kjøkkenet er på plass i det nye Nasjonalmuseet i 2022, kommer du til å kunne studere det kompakte laboratoriekjøkkenet på kloss hold. Et stort antall av redskapene som ble brukt i kjøkkenet vil også være en del av installasjonen.

- Publikum kommer til å få se et kjøkken med mange uventede og finurlige løsninger. Et kjøkken på åtte kvadratmeter som var i bruk gjennom mange generasjoner før det ble erstattet. Faktisk i hele 70 år! Hvor mange kjøkken overlever så lenge i dag?, sier Denise Hagströmer.