Tekst av kurator Stephan Kuhn 

Sent på 1500-tallet var Antwerpen en av de største og rikeste handelsbyene i Europa med over hundre tusen innbyggere. Byen var sentrum for ull- og tekstilhandel, diamanter, krydder, bankvesen og boktrykkerkunst. Kunsten florerte, og et åpent kunstmarked ble etablert i 1460. Her var det et stort utvalg av ulike varer, fra panelmaleri, skulptur og bøker til veggtepper.  

Flere av de store kunstnerne fra denne perioden arbeidet eller ble utdannet i byen. Senere ble Amsterdam det dominerende handelssentrumet i de nordlige Nederlandene, og Utrecht og Harleem utviklet seg også til kunstsentre. Økonomi, handel og religion endret byer, områder, og kunstnermiljøer. Mangfoldet i tegnekunsten blomstret, og motivene kunne variere fra landskap og dyr til hverdagsliv, mytologiske, allegoriske og bibelske scener.  

Josua de Grave, «Landskap fra Aarschot», 1675
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik

Nasjonalmuseets samling 

Nasjonalmuseet har en stor samling eldre utenlandske mestertegninger som er enestående i norsk sammenheng. I samlingen finnes litt over 250 tegninger som ble laget av kunstnere i de nederlandske provinsene, det nåværende Belgia og Nederland, på 1500- og 1600-tallet. 

Opprinnelsen til Nasjonalmuseets samling av grafikk og tegning, Kobberstik- og Haandtegningsamlingen, ble opprettet som en privat stiftelse i Christiania i 1877. Private samlinger som ble skjenket eller kjøpt på 1890-tallet bidro med størsteparten av de nederlandske og flamske tegningene. 

Landskap

Oppe på høyden vises et lite hus og en mann på hest i forgrunnen.  Til høyre åpner det seg et bakkelandskap, med utsikt.
Pieter Bruegel den eldre, «Landskap med kuer», 1552.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion
Jan Brueghel den eldre, «Landskap med landsby», 1610.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik
Allart van Everdingen, «Nordisk landskap», midten på 1600-tallet.
Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg

Ifølge Arnold Houbrakens De groote schouburgh der Nederlantsche konstschilders og schilderessen (Det store teater av Nederlandske malere) fra 1719, kom Allaert van Everdingen ut for en storm på reise mot Baltikum og strandet utenfor norskekysten. Det er mer sannsynlig at han reiste med et handelsskip fra Nederland til Norge, og det var flere handelsforbindelser mellom Norge og Nederland som hadde eksistert helt siden middelalderen. Selv om landskapstegningene ikke viser et identifiserbart topografisk sted, forener de flere motiver av det nordiske landskapet, som tømmerhus og tømmerkirke ved elven, som i Nasjonalmuseets tegning. 
 
Slike motiver ble populære i Nederland og dannet grunnlaget for en egen sjanger innen landskapsmaleri. I 1650- og 1660-årene laget Jacob van Ruisdael (1628–1682), som trolig ikke reiste til Norden selv, landskaper inspirert av nordiske fjell, fosser og skog. Disse nederlandske mestre – særlig van Ruisdael – ble etter hvert viktige forbilder for Johan Christian Dahls (1788–1857) romantiske landskapsmalerier.

Jan Harmensz. Muller, «Dommedag», 1591.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik

Religiøs konflikt og bibelske motiver

Abraham Bloemaert, «Englene forkynner Kristus fødsel», tidlig 1600-tall.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik
Bartholomeus Spranger , «Zevs flyvende på ørn».
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Mytologiske motiv

Interessen for mytologiske fremstillinger på 1500- og 1600-tallet er godt representert i Nasjonalmuseets samling. Tegningen tilskrevet Bartholomeus Spranger (1546–1611) fremstiller guden Zevs.  Bruken av flere kjennetegn for Zevs, som tordenkiler og ørn samt et tilpasset astronomiske symbol til guden i underkant av bildet, kan peke på et blad i en serie med flere framstillinger av gresk-romerske guder.

Muligens var tegningen ment som et forlegg for et kobberstikk. Slike forlegg laget Spranger vanligvis i penn og lavering. Vi kan skimte et kvadratraster i grafitt, som har vært brukt til å overføre motivet til et annet medium
 
En av de mest kjente tegningene fra Nasjonalmuseets samling framstiller Paris’ dom. Joachim Wtewael (1566-1638) viser tegningens hovedmotiv i mellomgrunnen, som del av et skoglandskap, mens en gruppe med allegoriske figurer, som framstiller overflod og elv, tar plass i forgrunnen til venstre.

Også her finnes et kvadratraster i grafitt som peker på tegningens funksjon som forlegg (forbilde) for et maleri. Totalt sett er det minst tre malerier av Joachim Wtewael som kan kobles til dette forlegget. 

Joachim Wtewael, «Paris’ dom», ca. 1600.
Foto: Nasjonalmuseet / Therese Husby
Joachim Wtewael, «Paris’ dom», ca. 1605. Staatliche Kunsthalle Karlsruhe.
Foto: Staatliche Kunsthalle Karlsruhe.

Hva var tegningenes funksjon? 

Tegninger fra 1500- og 1600-tallet har ulike funksjoner. Flere er i forskjellig grad studier eller arbeidsskisser som forberedelse til malerier. I denne kategorien tilhører en tegning av Peter Paul Rubens. Den viser et spedbarn, en liggende gutt på et teppe. Stephan Tschudi-Madsen foreslo i 1953 at tegningen er en studie til et Rubensmaleri i samlingen til fyrstene av Liechtenstein, som fremstiller den mytologiske scenen av Eriktonius’ oppfinnelse av Kekrops døtre.

Den nøyaktig utførte tegningen i rødkritt står i kontrast til de rask utførte tegningene på begge sidene av arket. Scenen på baksiden ble tolket som en kampscene fra en uidentifisert mytologisk hendelse, mens forsiden viser apostlene rundt Marias grav. Slike raske tegninger kan være ment som en første idéskisse, eller som visningseksemplar for medarbeidere i verkstedet. 
 
Studier og skisser etter verk av andre kunstnere tilhører også kategorien verkstedtegninger. Disse ble brukt til inspirasjon og opplæring av medarbeidere, men også til å huske ulike fremstillingsmåter og komposisjoner. I tillegg til slike verk, som ble brukt som forlegg eller skisser i kunstnerens atelier, finnes det tegninger som kan anses som selvstendige arbeider, gjerne solgt til samtidens samlere. 

Peter Paul Rubens, «Liggende gutt, kampscene» (recto), tidlig 1600-tall.
Foto: Nasjonalmuseet / Dag A. Ivarsøy
Peter Paul Rubens, «apostlene ved Marias grav» (verso), tidlig 1600-tall.
Foto: Nasjonalmuseet / Dag A. Ivarsøy

Hverdagsliv og sjanger 

Geertruydt Roghman, «Kvinne som spinner», midten av 1600-tallet.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik
Geertruydt Roghman , «Kvinne ved ovn», 1625–1657.
Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik