Tekst av kurator formidling Helga Gravermoen

Aase Texmon Rygh, også kalt «The Grand Old Lady», hadde et langt og innholdsrikt kunstnerskap. I hennes tidlige arbeider var kroppen et sentralt motiv. Etter hvert løsrev hun seg fra det mer gjenkjennelige, og begynte å eksperimentere med abstrakte former basert på universelle matematiske prinsipper.

Jeg er veldig opptatt av ro. Jeg ønsker at folk skal lete etter en ro de mangler i seg selv og i tiden.Aase Texmon Rygh, i utstillingen «Aase Texmon Rygh. Modernisme for alltid!», Nasjonalmuseet 2014

Publikum i møte med Texmon Ryghs møbiuser i vandreutstillingen «Aase Texmon Rygh. Evighetens form.»
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Aase Texmon Ryghs «Mot uendelig» ved Asker kollektivterminal.
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Fra kontroversiell til feiret

Som mange andre pionerer, møtte Texmon Rygh motstand tidlig i karrieren. Først 13 år etter debuten på høstutstillingen i 1950 ble hun tatt opp som medlem i Norsk billedhuggerforening.

I løpet av sin karriere hadde Texmon Rygh flere separatutstillinger og deltok på utallige kollektivutstillinger. Mer enn 40 av hennes skulpturer kan sees i det offentlige rom, blant annet i Asker, Oslo, Haugesund og Alta. I 2001 ble hun i en alder av 76 år utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Året etter ble hun representert ved den ledende kunstmønstringen Documenta i Kassel, Tyskland. Nasjonalmuseet viste for første gang en separatutstilling med hennes arbeid på Museet for samtidskunst i 2014. Da var hun 89 år gammel. I dag regnes Texmon Rygh som en av våre aller viktigste skulptører eller billedhuggere, og anses for å være en av Norges første modernister.

Aase Texmon Rygh

Aase Texmon Rygh i 2014.
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Kilder

Kontakt