Tekst av senior kommunikasjonsrådgiver Ellisiv Brattfjord

Kitty Kielland forelska seg i myrlandskapet uten å en gang være klar over myras unike verdi som karbonlager, flomdemper og hjem for mange truede arter. Heldigvis er vi obs på dette i dag.

Kielland skrev i et brev til kunstnerkompisen Eilif Peterssen sommeren 1878: «det er en kamp og en møie med den voldsomme vind, som bringer en sand ind i hovedet gjennem øine og øren, farer opp i alle ens farver i paletten og tilsist bedekker hele studien. Jeg bliver så irriteret, at jeg skjænder af alle kræfter, vinden svarer mig med sandskyer og voldsomme vindstøt». Det stemmer: Kitty Kielland var en friluftsmaler.

Kielland var den første norske kunstneren som gjenga landskapet på Jæren med penselen. Her var hun nesten hver sommer fra hun først oppdaget det maleriske potensialet i den golde naturen. Først vendte Kielland blikket utover strendene og havet og lagde bilder som «Fra Kvianes på Ogna, Jæren» (1878). Det gikk i klipper, sand og det lille som fantes av vegetasjon mellom gamle steingjerder. Men så oppdager hun også torvmyrene, som på 1800-tallet dekket store deler av Jæren. Her fantes et horisontalt og treløst landskap, med høye himler, noe kunstneren forbandt med en form for frihet, ifølge Inger M. L. Gudmundson, konservator ved Stavanger kunstmuseum og om få år innehaver av Norges første doktorgrad om Kitty Kielland.

– Torvmyrene rommet nok et mangfold og en tvetydighet som hun lot seg fascinere av. Her kunne hun male realistiske scener med bønder i arbeid og nyromantiske stemningsbilder med himmel, skyer og myrull som speilet seg i torvgravene. Trerøttene som ble gravd ut av myra minnet henne om landskapets historie og muligheter for endring, det var et upløyd land, forteller Gudmundson.

Maleri av ei torvmyr
En av de tidlige studiene av torvmyrene på Jæren. Kitty Kielland, «Torvmyr på Jæren», 1882.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Myras verdier

To mennesker går i myrlandskap
Kryssing av myr i Nordmarka høsten 2020.
Foto: Ellisiv Brattfjord

Myra

  • Myr dekker rundt 9,8 prosent av landarealet i Norge og er en type våtmark.
  • Torv dannes ved at mose, gress, løv og annet organisk materiale blir liggende i vannrike områder over lengre tid. På grunn av oksygenmangel brytes ikke materialet skikkelig ned.
  • Torv har gjennom tidene blitt utvunnet til blant annet bygningsmaterialer, til hager og til brensel.
  • Det tar naturen flere tusen år å lage en torvmyr. Myra vokser kun 1 millimeter i året. Er myra fem meter dyp, er den dermed ca. 5000 år gammel.
  • Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
  • Ifølge Det internasjonale naturpanelets rapporter har 85 prosent av verdens våtmarker forsvunnet.
  • I Norge har en tredjedel av landets myrer blitt fjernet de siste 70 årene.
  • Ifølge tall fra NIBIO har ca. 2600 dekar med myr blitt dyrket ned hvert år mellom 2007–2015 i Norge.
  • Fra 2. juni 2020 forbød regjeringen nydyrking av myr, men kommunene har fortsatt mulighet til å tillate dyrking når bestemte vilkår oppfylles.

Kunstneren i myra

Maleri portrett av dame
Kitty Kielland, «Selvportrett», 1887
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Kitty Kielland

  • Christine Lange Kielland (Kitty) ble født i Stavanger 8. oktober 1843.
  • Kielland-familien hadde holdt til i Stavanger i flere generasjoner og var velstående.
  • Malerkunsten ble mer enn en hobby for Kielland etter et lengre sykeopphold hvor hun hadde lite annet å finne på.
  • Hun var på 1870-tallet elev av Hans Gude i Karlsruhe i Tyskland og fikk senere veiledning av Eilif Peterssen og H. Baisch i München.
  • Hun bodde og studerte i Paris i flere år, sammen med blant andre Harriet Backer.
  • Kielland kjempet for kvinners rettigheter til å delta fullverdig i kunsten og belyste blant annet forskjeller i oppdragelsen av gutter og jenter.
  • Hun var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884.
  • Kielland var en av de første norske kunstnerne som malte såkalte nyromantiske stemningsmalerier.
  • Kielland stilte ut ofte i sin levetid og var med på alle de viktigste nordiske og internasjonale utstillingene hvor det var norsk representasjon.
  • Før hun døde i 1914, testamenterte hun et større beløp til innkjøp av norsk kunst, til Nasjonalgalleriet. Kravet var at man skulle kjøpe inn kunst som "bryter med tradisjonen og tilfører utviklingen nye momenter."
Landskapsmaleri med gård
Kitty Kielland, «Fra Kvianes på Ogna, Jæren», 1878.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Unik natur

Maleri av ei torvmyr
Kitty Kielland, «Torvmyr, Jæren», 1900.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion
Myrull i landskap
Myrull på rester etter det gamle kulturlandskapet på Jæren. Her ved Vaulen på Brusand i Hå kommune, Rogaland.
Foto: © Roy Mangersnes / NN / Samfoto

Kvinne, hold deg inne

Litteratur: