For å tjene til livets opphold startet hun en broderiforretning. Hun kom snart over noen gamle åklær fra Telemark som skulle repareres.

De tradisjonelle vevnadene med stedegne mønstre fascinerte henne dypt. På rekordtid lærte hun seg å veve og i årene som fulgte etablerte hun et nytt grunnlag for en videre norsk tekstilkunst.

The Studio

Tidsskriftet The Studio: An illustrated Magazine of Fine an Applied Art kom første gang ut i England i 1893. Her kunne man holde seg oppdatert om datidens mest fremtredende kunstnere, arkitekter og formgivere. Frida Hansen abonnerte på The Studio, som var en viktig inspirasjonskilde.

En transparent teknikk

I 1897 tok Frida Hansen patent på sin transparentteknikk der hun vekslet mellom tette og gjennomskinnelige partier i vevnaden. Med denne dekorative teknikken kunne hun la sin kjærlighet til blomster og organiske vekster utfolde seg med stor frodighet. De luftige og elegante tekstilene ble svært populære og kunne brukes som romdelere og portierer.

Unorsk?

Hansens billedvev vekket begeistring i utlandet, men hjemme ble hennes arbeider ofte kritisert for å være "unorske". I tiden rundt unionsoppløsningen med Sverige var det ønsket at dekorative kunstnere skulle gjenspeile norsk nasjonal identitet. Gerhard Munthes tekstilmønstre var populære, med deres inspirasjon fra norske folkeeventyr, sagn og historier fra vikingtid og middelalder.

Frida Hansen lot seg også påvirke av det nasjonale, men ble særlig forbundet med internasjonale impulser som sto i motsetning til det å skape en nasjonal identitet. Dette var årsaken til at hun ble kjøpt inn av de fleste store museene i Europa, men ikke ble anerkjent av de norske museene før mye senere.