Tekst av kurator Anne Sommerin Simonnæs
Frida Hansen var en viktig representant for art nouveau og symbolisme. Hun fikk sitt store gjennombrudd under Verdensutstillingen i Paris 1900, der hun fikk gullmedalje for teppet Melkeveien (1898). Ved å fornye gamle vevteknikker skapte hun et helt særegent tekstilt formspråk, tilpasset den samtidige kunsten. Hun var en foregangskvinne i en tid da kvinnekampen i Europa var på full fremmarsj.
Ga flere kvinner et levebrød
I tillegg til å være en selvstendig kunstner underviste hun i veving og sørget for at flere kvinner fikk et yrke og et levebrød. Det var viktig for henne å dele sine kunnskaper med andre. På Tullinløkka i Oslo etablerte hun et verksted i 1892 der en omfattende produksjon av salgbare tekstiler ble utført av hennes assistenter.
I 1883 vevde hun et stort billedteppe med tittelen Løvetand. Det var et bestillingsverk fra Den Norske Kvindesagsforening til Verdensutstillingen i Chicago samme år. Det symbolske motivet viser en kvinne i midten omgitt av kvinner som bærer løvetann i knopp, blomst og avblomstret. Teppet ble et viktig kunstverk for den tidlige kvinnebevegelsen og et uttrykk for de norske kvinners kamp mot undertrykkelse.
Barndomsdrømmen
Allerede som barn drømte Frida Hansen om å bli maler, og ble undervist av blant andre Kitty Kielland. Hun vokste opp i en velstående forretningsfamilie i Stavanger og hadde et godt nettverk rundt seg og muligheter til å reise utenlands for inspirasjon.
Da hun giftet seg som 19-åring måtte hun la drømmen om et eget kunstnerliv vike. Etter noen år rammet det store økonomiske krakket også Stavanger og familiens handelshus gikk konkurs. Dette tvang frem en ny virkelighet for Hansen, som måtte forlate sitt praktfulle hjem med den eksotiske hagen hun så fantasifullt hadde anlagt. Mannen reiste til utlandet for å finne arbeid. Midt i alt dette døde to av hennes tre barn.
For å tjene til livets opphold startet hun en broderiforretning. Hun kom snart over noen gamle åklær fra Telemark som skulle repareres.
De tradisjonelle vevnadene med stedegne mønstre fascinerte henne dypt. På rekordtid lærte hun seg å veve og i årene som fulgte etablerte hun et nytt grunnlag for en videre norsk tekstilkunst.
Frida Hansen
- Frederikke Bolette (kalt Frida) Hansen, f. Petersen
- Født: 8. mars 1855 i Hillevåg i Stavanger
- Lærte å veve hos Kjerstina Hauglum i Sogn
-
Etablerte Norges første plantefargeri i Stavanger i 1889
-
Opprettet Atelier for haandvævede norske Tæpper i 1890
-
Etablerte vevaterlier på Tullinløkka i Oslo i 1892
-
Etablerte sammen med Randi Blehr aksjeselskapet Norsk Aaklæde – og Billedtæppe-Væveri i 1897
-
Tok patent på veveteknikken Transparents i 1897
-
Mottok kongens fortjenestemedalje i gull i 1915
- Døde 12. mars 1931 i Oslo
Sin helt egne fargepalett
Frida Hansen hadde klare oppfatninger om bruk av farger og kan betraktes som en utpreget kolorist. I Ryfylke og Jæren samlet hun oppskrifter om plantefarger og eksperimenterte seg frem til en egen fargepalett.
Formen er hos mig først og fremst Midlet til at bringe Farverne frem. Farverne er som Solen i min Kunst. Derfor maa Formen ofte inordne sig for at skaffe tilveie de Farver, som jeg absolutt vil have i en Samling.
Et selvstendig kunstuttrykk
Med dyptgående kjennskap til håndverksfaget kunne hun etter hvert komponere sine egne motiver som hun forenklet og tilpasset tekstilene. Det var viktig for henne at billedvev ikke skulle være vevde malerier, men ha et selvstendig kunstnerisk uttrykk. De kunstneriske strømningene i tiden, både nasjonale og internasjonale, ble vesentlige inspirasjonskilder.
Frida Hansen var opptatt av Arts and Crafts-bevegelsen, som formidlet kvaliteten i håndverket. Reiser og studieturer i Europa gjorde henne kjent med samtidens kunstnere, som igjen var påvirket av orientalsk kultur. Japan hadde åpnet sine grenser i 1854, noe som ga betydelig innflytelse på europeisk kunst, og også påvirket Frida Hansen. Inspirasjonen vises i enkle komposisjoner med blomster, planteliv, fugler og dyr. Bølgete linjeføring og stilisering lå til grunn for utviklingen av Art Nouveau, som også omfavnet det organiske og biologiske. Bibelske, litterære og mytologiske tekster dannet også utgangspunkt for Hansens billedvever.
The Studio
Tidsskriftet The Studio: An illustrated Magazine of Fine an Applied Art kom første gang ut i England i 1893. Her kunne man holde seg oppdatert om datidens mest fremtredende kunstnere, arkitekter og formgivere. Frida Hansen abonnerte på The Studio, som var en viktig inspirasjonskilde.
En transparent teknikk
I 1897 tok Frida Hansen patent på sin transparentteknikk der hun vekslet mellom tette og gjennomskinnelige partier i vevnaden. Med denne dekorative teknikken kunne hun la sin kjærlighet til blomster og organiske vekster utfolde seg med stor frodighet. De luftige og elegante tekstilene ble svært populære og kunne brukes som romdelere og portierer.
Unorsk?
Hansens billedvev vekket begeistring i utlandet, men hjemme ble hennes arbeider ofte kritisert for å være "unorske". I tiden rundt unionsoppløsningen med Sverige var det ønsket at dekorative kunstnere skulle gjenspeile norsk nasjonal identitet. Gerhard Munthes tekstilmønstre var populære, med deres inspirasjon fra norske folkeeventyr, sagn og historier fra vikingtid og middelalder.
Frida Hansen lot seg også påvirke av det nasjonale, men ble særlig forbundet med internasjonale impulser som sto i motsetning til det å skape en nasjonal identitet. Dette var årsaken til at hun ble kjøpt inn av de fleste store museene i Europa, men ikke ble anerkjent av de norske museene før mye senere.
Opplev flere av Frida Hansens arbeider i Samlingspresentasjonen i det nye Nasjonalmuseet når det åpner i 2021.
Litteratur
- Anniken Thue, Frida Hansen: En europeer i norsk tekstilkunst omkring 1900. Universitetsforlaget, 1986.
- Anniken Thue, Frida Hansen (1855–1931) – europeeren i norsk vevkunst. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1973.
- Hanne Beate Ueland (red.) Frida Hansen, art nouveau i full blomst. Stavanger kunstmuseum MUST, 2015.
- Randi Nygaard Lium, Tekstilkunst i Norge, Trondheim 2016.
