Grete Prytz + Arne Korsmo = <3

I 1937 ble 20 år gamle Grete Prytz med familien til Paris. Broren og faren skulle stille ut på Verdensutstillingen. Det var her Grete møtte sin fremtidige ektemann og samarbeidspartner, arkitekten Arne Korsmo, for første gang.

Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens danser sammen i boligen sin i Planetveien, antagelig 1955
Foto: Teigens Fotoatelier

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Anna Elisabeth Brokstad

Grete fulgte i sin fars, Jakob Tostrup Prytz’ fotspor og ble gullsmed. Under andre verdenskrig flyktet Grete og søsteren til Sverige, hvor Grete jobbet på et arkitektkontor i Stockholm. Her traff hun Arne igjen, og paret endte opp med å gifte seg i en lunsjpause.

For da vi en morgen ringte byfogden og spurte hvordan vi skulle ordne med giftermålet, sa de at det passet best om vi kunne “komma genast!”. I lunsjpausen samme dag, 30. april 1945, syklet vi fra kontorene og til byfogden – og tilbake til intetanende kolleger etterpå.

– Grete Prytz

Arne Korsmo

  • Født: 14. august 1900
  • Utdannet seg til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole (NTH)
  • Var med på å forme det norske bidraget til Scandinavian Design
  • Død: 29. august 1968

Arne var allerede en etablert arkitekt, og hadde signert flere norske hovedverk som Villa Dammann (1930–1932) og Villa Stenersen (1937–1939). Det første tiåret etter krigen tilbød ikke mange jobber for en arkitekt med et såpass eksklusivt renommé. Arne rettet derfor fokuset mot design i denne perioden.

Designsamarbeid

Det ferske ekteparet begynte å tegne for familiebedriften, gullsmedfirmaet J. Tostrup. Grete og Arne kom henholdsvis fra to ulike verdener; formgivning og arkitektur. Men begge var påvirket av modernismens idealer, som innebar fokus på tingenes nytteverdi, kvalitet og funksjonalitet.

Deres design skilte seg fra konvensjonene som rådet i det tradisjonstunge gullsmedfaget. Designsamarbeidet resulterte i bruksgjenstander i avanserte former, laget av nye og oppsiktsvekkende materialkombinasjoner som sølv, emalje og plast. Mest kjent er kanskje bestikket Korsmo, også kalt “Korsmoplett”, som var et enkelt og rimelig bestikk utført i sølvplett.

Skisse av Arne Korsmo
Foto: Anne Hansteen Jarre / Nasjonalmuseet

Ifølge Grete hadde Arne en tendens til å tegne til enhver tid, på det han måtte ha for hånd: servietter, sigarettesker og så videre. Det ble ofte Gretes jobb å tolke skissene, og videreutvikle dem til gjennomførbare arbeidstegninger.

Grete Prytz Kittelsen

  • Født: 28. juni 1917
  • Utdannet seg til gullsmed ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS)
  • Har fått flere store utmerkelser, blant annet Lunningprisen i 1952 og Jacob-prisen i 1972
  • Død: 25. september 2010

Planetveien

På jakt etter bolig endte Grete og Arne, sammen med arkitektvennen Christian Norgberg-Schulz, med å tegne og oppføre tre eneboliger, Planetveien 10–14. Grete og Arne flyttet inn i nummer 12. Husene i Planetveien skulle senere bli beskrevet som noe av det mest helstøpte i Arnes karriere. Men Planetveien hadde neppe sett ut som det gjorde uten Gretes idéer og innspill rundt romløsninger, farger og interiør.

Stuen i Planetveien
Foto: Nasjonalmuseet / Dag Andre Ivarsøy

Huset var bygd etter modulsystem og inspirert av japansk arkitektur. Private og profesjonelle funksjoner, som kontor og verksted, ble bygget inn for å virkeliggjøre drømmen om et «arbeidshjem».

Ordet «arbeidshjem» er noe veldig positivt i mine ører, det er et deilig sted å bo og arbeide

– Grete Prytz

Innredningen var laget med tanke på det enkelte menneskets behov. Det gjenspeilte Korsmos idé om «Hjemmets Mekano», der alle menneskelige behov, både fysiske og psykiske, ble forsøkt integrert. Her skapte Grete og Arne sitt eget univers sammen, for hverdag og fest.

I kjølvannet av ekteskapet

Livet sammen varte ikke for alltid for Grete og Arne. I 1960 valgte de å gå fra hverandre. De fortsatte å holde kontakten, som både venner og kolleger. I 1968 deltok de begge på en konferanse for designere i Peru. En ekskursjon opp til Machu Picchu ble for anstrengende for Arne, som ikke hadde sterk nok helse. Han overlevde ikke turen. 

Grete var ved hans side, og det sies at han skal ha dødd i armene til hennes.

 

Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB Scanpix

Litteratur

  • Karianne Bjellås Gilje m.fl., Grete Prytz Kittelsen: Emalje og Design, 2008
  • www.snl.no
  • www.nbl.snl.no