Det aktuelle verket er for tiden på utlån i Louvre i Paris. Ønsker du å se maleriet på nært hold? Opplev en gigapikselversjon av verket, her.
Skrevet av Vibeke Waallann Hansen, kurator samling og utstilling, og Thierry Ford, senior malerikonservator og fungerende forsknings- og utviklingsansvarlig.
En ung mann stirrer intenst mot oss. Han befinner seg i et fjellandskap, på kanten av et stup. Ansiktsuttrykket og kroppsspråket er preget av frykt og desperasjon og han tar seg til hodet i en fortvilet gest. Den andre hånden strekker han mot oss, ut i tomrommet, som om han vil ta seg for, men ikke finner noe å gripe tak i. Kunstneren Gustave Courbet har brukt seg selv som modell. Er vi vitne til en personlig bekjennelse om fortvilelse og et urolig sjeleliv? Er dette virkelighet eller et mareritt?
Courbet malte På kanten av stupet (1844) i en vanskelig periode av livet. Som ung strevde han med indre uro og manglende tro på seg selv og sine egne evner. Han hadde økonomiske problemer og slet med å produsere verk som noen av betydning i det hele tatt kunne tenke seg å stille ut.
Til venner og familie beskrev han likevel seg selv som enormt ambisiøs. Ambivalensen mellom fasaden og det som rørte seg under overflaten, fulgte han gjennom hele livet. I lys av det, kan bildet tolkes som en billedlig fremstilling av hans egen sinnstilstand på den tiden.
Det personlige aspektet bør likevel ikke overskygge de generelle referansene som bildet også åpner opp for. Særlig i fransk og tysk romantikk var det en tendens til å koble kunstnerisk genialitet til galskap. Bildet kan også forstås som en visualisering av en slik idé om kunstneren som et ensomt geni, ragende over mengden – en tilstand som vekker frykt, ambivalens og desperasjon, men som også gir dypere innsikt.
Courbets fabrikk
Courbet var republikaner og sosialist. I et opprør mot staten, var han fra 1870–1871 med i en gruppe som opprettet en fristat i Paris som skulle være helt uavhengig av den franske regjeringen. I 1871 havnet han i fengsel, anklaget for å stå i bresjen for ødeleggelsen av Vendôme-søylen av keiseren Napoleon.
Etter seks måneder i fengsel levde Courbet i eksil i Sveits. For å bøte på de enorme skaderstatningene han hadde blitt ilagt av franske myndigheter, hjalp en rekke assistenter han med å produsere et stort antall malerier. Mange av dem ble til og med signert av Courbet selv.
Fenomenet ble i noen kretser kalt Courbets fabrikk, L’usine Courbet. Assistentene spesialiserte seg for eksempel i måten Courbet malte himmelen eller en klippe. De utviklet til og med knep for å varmebehandle lerretene slik at de skulle se eldre ut. Mange av maleriene ble sluppet ut på markedet, særlig til Tyskland og USA.
Etter Courbets død i 1877, arvet søsteren Juliette Courbet alle brorens malerier, men solgte flere av dem på auksjon. I 1947 ble Courbets På kanten av stupet og Fiskeren 1862–1877 gitt i gave til Nasjonalgalleriet av grossereren Peter Hersleb Matthiessen.
Verkene ble sendt til eksperter ved Louvre i Paris for å undersøke om de var ekte eller ikke. Begge kom tilbake med en nedslående beskjed: disse kunne umulig være malt av Courbet.
At kjente franske kunstneres verk ble forfalsket etter deres død, var ikke et ukjent fenomen, og særlig gjaldt dette Courbet. Hvordan skulle man kunne skille ekte vare fra en forfalskning, når kopier laget i hans levetid var signert av Courbet selv?
Under overflaten
Røntgenfotografi av malerier ble tatt i bruk tidlig på 1930-tallet, og gjør det mulig å se under overflaten. Metoden har lenge blitt benyttet for å bedre forstå både material- og komposisjonsaspektene ved malerier.
Ofte avdekker det også om skisser eller flere motiver ligger under den visuelle overflaten. Pigmenter laget med tunge metaller absorberes av røntgenstrålene og vises som lysere områder. De mørkere områdene viser steder med mindre eller plantebaserte pigmenter og i noen tilfeller skader.
Malerikonservatoren Leif Plahter i Nasjonalgalleriet var i sin tid en av dem som ikke klarte å slå seg til ro med svaret fra Louvre. I forbindelse med en utstilling av Courbets selvportretter i Louvre i 1972, benyttet han anledningen til å undersøke På kanten av stupet grundig.
Ved hjelp av røntgenfotografi avdekket han en stillebenkomposisjon under hovedmotivet. Bak den unge mannen i panikk, skjulte det seg en lysestake, druer og en terrin.
For Courbets malerier har røntgenbilder vært spesielt nyttige for å avsløre endringer i komposisjonen og hans maleteknikk, og på den måten skille en kopi fra en original. Til tross for de mange forfalskningene laget av Courbets assistenter, er han kjent for å ha gjenbrukt lerreter og malt over de opprinnelige motivene flere ganger. Dette gjør det enda viktigere å undersøke og forske på maleriene hans. Maleriet de lenge trodde var en forfalskning, viste seg å være en original.
Hva så med Fiskeren? Kunsthistorikeren Nils Messel klarte heller ikke å slå seg til ro med at maleriet var en forfalskning. I 2012 reiste han til Paris for å komme til bunns i saken. Etter mange søk i arkiver, fant han til slutt et brev hvor Juliette Courbet tilegner alle brorens malerier til to venninner.
I 2016 ble et lite brev i Nasjonalgalleriets omfangsrike arkiv, sammen med røntgenbildene, nøkkelen til gåten. I arkivet ble det funnet en ektehetsgaranti, som fulgte med gaven fra Matthiessen i 1947. I brevet sto det: «Jeg selger nå Fiskeren og På kanten av stupet, bilder jeg har fått direkte fra kunstnerens søster, Juliette Courbet.»
I oktober 2024 reiser På kanten av stupet tilbake til Louvre for første gang siden 1947, i forbindelse med utstillingen «Figures of the Fool. From the Middle Ages to the Romantics».
Kilder
- Vibeke Waallann Hansen, Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945. Nasjonalmuseet, 2014
- Thierry Ford, Konserveringsrapporter og tekniskundersøkelser i forbindelse med utstillingen «Under Lupen: Gustave Courbet» i Nasjonalgalleriet, 18.11.2016-5.02.2017
- Nils Messel, Franske forbindelser. Kunst, kapital og konjukturer i Norge rundt 1. verdenskrig. Messel forlag AS, Oslo, 2016