Hånden som brakte popkunsten til Norge

Foruten den uvanlige gjenstanden i midten av billedflaten, hadde Per Kleiva montert et bulket kjøleelement fra en bilradiator nederst, som grobunn for kunstige spraymalte plastblomster. Disse materialene lå milevis unna det man var vant til å se her i et kunstverk her til lands, og var sammensatte på en måte som ga dem et urovekkende, men også vakkert utrykk.  Bruken av virkelige gjenstander i billedflaten av dette kombinasjonsverket hadde mye til felles med popkunstpioneren Robert Rauschenbergs såkalte «Combines», som blandet funnet materiale som for eksempel utstoppede dyr, møbler eller bildeler med maleri.

Se Robert Raushenberg Monogram i Moderna Museet

Utstillingsvinduets arena kan også ha vært en inspirasjon, siden Per Kleiva i likhet med den ubestridte kongen av popkunst, Andy Warhol, hadde startet karrieren som vindusdekoratør. Sammen med Tom Wesselmann Jim Dine, Roy Lichtenstein, James Rosenqvist, Claes Oldenburg og George Segal hadde Warhol blåst Kleiva og flere andre norske kolleger overende på Moderna Museets vandreutstilling «106 former for kärlek och förtvivlan» i 1964. Dette var nemlig kunst som ikke så ut som annen kunst, men som likevel var det. Flere av de amerikanske utstillerne brukte virkelige gjenstander i bildene sine, og for Kleivas del ble møtet med popkunstnerne et veiskille i hans eget kunstnerskap.

Et av kunstverkene Per Kleiva opplevde i 1964 var Tom Wesselmanns Still Life # 30 

Softly as in a Morning Sunrise er i dag regnet som et hovedverk fra popkunstens nedslag i Norge, men fremstår litt annerledes enn da det første gang så dagen lys. Mest synlig er at utstillingsdukkens sølvmalte feminine gipshånd har blitt byttet ut med en avstøpning av kunstnerens egen hånd. For å finne ut hvorfor må vi følge verkets historie gjennom tretti år.

Softly as in a Morning Sunrise ble første gang vist på en gruppeutstilling i Unge Kunstneres Samfunn i februar 1966. Her ble assemblagen til Per Kleiva fanget noen sekunder gjennom linsen til kameramannen fra NRK-programmet «Epoke», men kunstneren fikk ingen avsetning for bildet sitt her.

Det uvanlige kunstverket ble viet større oppmerksomhet da det vandret videre til «Norges første popkunstutstilling» i Oslo Kunstforening en måned senere. Sammen med den eksperimentelle skulptøren Siri Aurdal og «popmaleren» Ørnulf Opdahl, stilte Kleiva ut både malerier, skulpturelle veggmontasjer og grafikk. Bruken av sølvmaling var et gjentakende element, og flere anmeldere trakk frem Kleivas sorte og metalliske soloppgang, eller solformørkelse, som et interessant verk i lys av popkunsten.

Fra denne utstillingen ble Kleivas Softly as in a Morning Sunrise og maleriet Kyss kjøpt av den norske forfatteren Axel Jensen. Hjemmet hans i gamlebyen i Fredrikstad, som han delte med Lena Folke-Olsson, ble med årene fylt «med Kleiva i alle rom». Noen av disse verkene forsvant med tiden, og dette kunne også ha blitt skjebnen til Softly as in a Morning Sunrise. Et knapt tiår etter at verket ble skapt måtte Per Kleiva selv hente det i all hast og med svigermoren som sjåfør, fordi det sto i fare for å bli kondemnert sammen med det fraflyttede huset til Axel Jensen.

I 1975 ble Softly as in a Morning Sunrise vist i Per Kleivas «retrospektive» utstilling på galleri F-15 i Moss, og året etter fikk assemblagen hans en sentral plass i en gruppeutstilling på Kunstnernes Hus. Siden ble det værende igjen på atelieret hans på Nesodden. På private fotografier ses verket til og med hengende blankt og fint på ytterveggen i friluft mens familien Kleiva holder selskap.

Da eieren Axel Jensen på midten av 1980-tallet, uvisst av hvilken grunn, ønsket å selge verket, kom vennen og samarbeidspartneren Terje «Pushwagner» Brofos og hentet det. Den selvtitulerte popkunstneren sprang angivelig rundt i Oslo for å videreformidle Kleivas popkunstverk, og av tilfeldigheter havnet det atter igjen på Nesodden hos en privat samler.

Etter at den nye eieren lånte ut Softly as in a Morning sunrise til den skandinaviske vandreutstillingen «Nordisk 60-tal» i 1991, kom Museet for Samtidskunst (i dag Nasjonalmuseet) på banen og kjøpte assemblagen. Etter mange års bruk på utstillinger og flere eierskifter var det skulpturelle arbeidet blitt skadet, og Per Kleiva tok på seg oppdraget med å sette det i stand. I denne prosessen byttet han ut den opprinnelige hånden fra den kvinnelige utstillingsdukken mot en avstøpning av sin egen hånd.

Kleivas anatomiske avstøpning sto rett ut og samlet, nærmest som i en nazi-hilsen, eller lik en velsignelse – ganske ulikt den vimsete gesten som kjennetegnet den opprinnelige utstillingsdukkens hånd. På denne måten fikk hele komposisjonen et direkte avtrykk av kunstneren, men samtidig et litt annerledes uttrykk. Med dette grepet distanserte han seg også til den overflatiske holdningen til meningsinnhold, som preget 1960-tallets popkunst.

Samtidig med den nye avstøpningen tilførte Per Kleiva en signatur med dateringen 1965 nederst til høyre som ikke var der opprinnelig. Softly as in a Morning Sunrise er både gjengitt og datert i utstillingskataloger, bøker og avisartikler som et verk fra 1966. Forklaringen på dette var ifølge Kleiva at bildet ble påbegynt i 1965, mens gipshånden i billedflaten kom til i tiden da NRK filmet kunstneren i arbeid med å fullføre verket i februar 1966.

Softly as in a Morning Sunrise har blitt vist en rekke ganger siden det første gangen så dagens lys og ble i sin nåværende form Norges eneste bidrag på den store utstillingen om europeisk popkunst i Arken Kunstmuseum 1999.  Da Kleiva ti år senere ble spurt om hvorfor han ikke i stedet hadde reparert eller tatt en avstøpning av verkets opprinnelige kroppsdel, var svaret ganske enkelt at han syntes at hele bildet trengte et nytt uttrykk for en ny tid.

Å gjøre om tidligere arbeider eller titler på verk finnes det flere eksempler på fra Per Kleivas kunstnerskap. Det er heller ikke uvanlig opp gjennom kunsthistorien, fra Leonardo til Rauschenberg. Sånn sett kan man si at verket hans ble reaktualisert etter tretti år, og at hånden som engang var med på å bringe popkunsten til Norge har trukket seg mykt inn bak soloppgangen i det motsetningsfylte universet som kjennetegner Per Kleivas kunst.

Litteratur:

• Per Kleiva. Labyrinth Press, Oslo 1986.
• POP ETC. Norsk popkunst 1964-1974. Orfeus, Oslo 2015.
• Per Kleiva - Kniv i vatn. Forlaget Press, Oslo 2018.