Hun inspirerte en ny generasjon kvinner og menn i norsk kunstliv
I løpet av Harriet Backers 50 år lange karriere endret kvinners rettigheter seg radikalt. Det å være kvinne og kunstner ble akseptert. Backer var talentfull og målbevisst og inspirerte en ny generasjon av både kvinner og menn i norsk kunstliv.
Tekst av kurator samling og utstilling Vibeke Waallann Hansen
I Backers familie var kunst og kultur en sentral del av oppdragelsen. Søsteren Agathe hadde et stort musikalsk talent og ville bli pianist. For å lære måtte hun til utlandet, og Harriet var søsterens reisefølge. Dette ga henne muligheten til å besøke kunstmuseer og gjøre seg kjent med kunsthistoriens mestere i ung alder. Agathe ble etterhvert en anerkjent komponist og konsertpianist, mens Harriet ble en av Norges største malere. I Nasjonalmuseets samlingspresentasjon er det viet et eget rom til Harriet Backers kunstverk.
Kunstakademier kun for menn
Backer viste tidlig talent og interesse for kunst, men kom relativt sent i gang med fulltidsstudier. I 1874, 29 år gammel, bestemt hun seg for å reise til München. Kunstmiljøet i Norge var lite, så man måtte utenlands.
Kunstakademiene i Europa var på denne tiden forbeholdt menn, men kvinner kunne få privatundervisning eller gå i egne kvinneklasser. Backer hadde ulike lærere i årene hun var i München. I 1878 flyttet hun til Paris og fortsatte studiene der.
En viktig bekreftelse
Å få stille ut på Salongen i Paris var et viktig steg på veien til å bli profesjonell kunstner. I 1880 fikk Backer antatt maleriet Solitude. Hundrevis stilte ut samtidig på disse utstillingene, og bildene hang tett i tett, fra gulv til tak. Juryen mente Backers maleri utmerket seg, og hun ble hedret med diplom, en såkalt Mention honorable.
Kontraster i lys og farger
I München lærte Backer å male i en stil preget av mange detaljer og mørke farger. Dette ser vi for eksempel i Avskjeden, fra 1878.
Da hun kom til Paris, ble impresjonismen en ny og vesentlig inspirasjonskilde. I et av hennes mest kjent malerier, Blått interiør, malt fem år etter Avskjeden, er endringen i malerstil tydelig. Klare og rene farger dominerer. Samspillet mellom figur, interiør og lysvirkninger blir fra nå et tema i Backers bilder. Hvordan få fram kontraster mellom lyset inne og ute? Hvordan oppfattes farger i lampelys i forhold til i dagslys? Med slike problemstillinger tilnærmet hun seg sine motiver.
Harriet Backer, «Avskjeden», 1878. Foto: Nasjonalmuseet
Harriet Backer, «Blått interiør», 1883. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Portretter og interiører
Backer startet karrieren med et ønske om å bli portrettmaler. Hun malte mange venner og kjente, og fikk også portrettoppdrag. Men det er interiørscenene hun har blitt mest kjent for. Hun malte interiører fra bondestuer og fra borgerskapets stuer. For det meste er det kvinner som er tilstede i Backers rom.
Jeg synes jeg tjener kvinnesaken best ved å konsentrere meg som en mann
– Harriet Backer
Harriet Backer, «Chez moi», 1887. Foto: Nasjonalmuseet
Harriet Backer, «Thorvald Boecks bibliotek», 1902. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Harriet Backer, «Syende kvinne ved lampelys», 1890. Foto: Nasjonalmuseet
I 1888 etablerte Backer seg i Norge, og drev fra 1892 til 1910 en malerskole i Kristiania. Hun ble en populær lærer. Hennes åpenhet for det nye både innen kunst og samfunnsutvikling ble verdsatt. Hun sympatiserte med kvinnebevegelsen, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid.
I kvinnesaken markerte Backer seg mer med hva hun gjorde enn hva hun sa - som anerkjent kunstner var hun et viktig forbilde. Sammen med venn og kollega Kitty Kielland var hun en pioner som banet vei for kvinners muligheter til å velge kunsten som karrierevei.
Om Harriet Backer:
- Født 21. januar 1845 i Holmestrand.
- Bodde i Paris i 1878–1888.
- Viktige verk:
- Solitude (1878-80)
- Blått interiør (1883)
- På blekevollen (1886-87)
- Ved lampelys (1890)
- Barnedåp i Tanum kirke (1892)
- Inngangskoner (1892)
- Interiør fra Uvdal stavkirke (1909)
- Startet en kunstskole i Kristiania i 1890-årene. Blant elevene var Nikolai Astrup, Halfdan Egedius, Harald Sohlberg, Henrik Lund, Helga Ring Reusch, Astri Welhaven og Sara Fabricius (Cora Sandel).
- Døde 25. mars 1932 i Oslo.
Litteratur
- Marit Ingeborg Lange, Harriet Backer (Oslo: Gyldendal forlag, 1995)
- Else Christie Kielland, Harriet Backer: 1845 – 1932 (Oslo: Aschehoug forlag, 1958)
- Anne Wichstrøm, Kvinneliv, kunstnerliv: Kvinnelige malere i Norge før 1920 (Oslo: Gyldendal forlag, 1997)
