Fakta om prosjektet

  • Samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i forbindelse med utstillingen «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner».
  • Ansvarlige: Utstillingens kjernegruppe i Nasjonalmuseet og førsteamanuensis i kles– og kostymedesign Ida Falck Øien og førsteamanuensis i kostymedesign Stine Sjøgren. 
  • Kostymedesignere: tolv studenter fra mote- og kostymeklassen BA2KK.
  • Kostymene har i perioden 31. mars–3. juli 2023 vært stilt ut i Nasjonalmuseets bibliotek: Kostymer inspirert av kubismen og Thorvald Hellesens kunst – Nasjonalmuseet
  • Danserne Alexandra Tveit og Louis Schou-Hansen har koreografert kubistisk dans til kostymene som ble vist i Nasjonalmuseets publikumsarealer ved utstillingens åpning (30.3), og ved to andre anledninger (6.5. og 15.7. 2023).
  • Fotografiene fra utstillingssalene som vises her ble tatt av Nasjonalmuseets fotograf Ina Wesenberg 9.7. i samarbeid med Nasjonalmuseets kjernegruppe og lærerne fra KHiO. Modellene er danserne Alexandra Tveit og Louis Schou-Hansen. 
  • Utstillingen «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner» vises i Nasjonalmuseet fram til 20. august 2023. 

Om kostymene

  • Jasmine Liho Muraoka har latt seg fascinere av Hellesen og kubistenes komplekse tenkning. Kostymet kroppsliggjør visuelle kubistiske og abstrakte tankemønstre med et eget hodeplagg.
  • Nora Granhaug Jones har tolket Hellesens kubisme med utgangspunkt i 1920-årenes feminisme.
  • Vilde Marie Birkeland ønsket å undersøke kontrastene mellom maskinkubismen og orfismen, og lot seg inspirere av bevegelsene, repetisjonen og speilingen av figurene i Hellesens Komposisjon med dansere (1914-15).
  • Fanny Bjørn tar utgangspunkt i sin samiske identitet og i gudinnen Sáráhkká, og tolker Hellesens former, linjer, tekst og voluminøsitet. Materialvalget er inspirert av Hellesens tapte collager av gamasjer og liknende, der han ble anklaget for å lage kunst av søppel.
  • Synne Flikke eksperimenterer med den visuelle opplevelsen av tredimensjonale objekter og ønsker å skape forstyrrelser i møte med publikum. Hun sier: «Både bæreren av plagget og den som ser på vil kjenne på et behov for å vri seg inn i den «nye» kroppen, som å sette skulderen på plass i en jakke som er for liten».
  • Vilde Espeland Brattekås ble fascinert av ekkoet som kom fram i flere av Hellesens malerier. Den greske myten om Narkissos og nymfen Ekko ble inspirasjonen til de gjentagende formene i kostymet som hermer etter bevegelsene.
  • Anne Silkjær Petersen kombinerer historien om suffragetten Alice Mary Eckbo fra Thorvald Hellesens portrett, med maskinkubismen i Fernand Légers film Ballet Méchanique (1924), tredimensjonale kostymer fra Oskar Schlemmers Triadisches Ballett (1922), og Pablo Picassos Parade (1917).
  • Julia Wilde har latt seg inspirere av kubismens geometriske grunnformer og valgte sirkelen med sin klare kontur i kombinasjon med sterke fargekontraster i svart, hvitt og gult. Ved hjelp av lameller ønsket hun å skape en tredimensjonal og dynamisk form.
  • Xuequin Elina Pang har laget et sci-fi-futuristisk og animeinspirert antrekk. Ulike geometriske former er tilpasset kroppen og koblet sammen symmetrisk og på en måte som gjør at kostymet følger kroppens bevegelser under dansen.
  • Pål Mikael Madsen Sterk-Hansen har jobbet «konkret og bokstavelig» med Thorvald Hellesens bilder og hvordan de skal komme til live. Han er inspirert av Bauhaus-skolens levende bilder.
  • Live Gåre Opstad bruker kontraster som spisse vinkler og former sammen med fargerike inndelinger for å gjenskape bevegelsestrangen som oppstår i møte med Hellesens Komposisjon med dansere (1914-15).
  • Molly Larsson har latt seg inspirere av trappemotivet, som går igjen både hos Picasso og Bauhaus-kubistene. Modellen blir både kvinnetorsoen i Hellesens Komposisjon (1920) og selve trappen, og gjengir den dynamiske bevegelsen.