Ved Lin Stafne-Pfisterer, kurator formidling

Da den første museumsutstillingen viet til Thorvald Hellesens kunst skulle lages, fikk studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo i oppdrag å designe klær og kostymer med utgangspunkt i Hellesens malerier. Klærne skulle brukes i kubistisk dans og slik levendegjøre ideen fra Hellesens samtid om å tilføre bevegelse til det kubistiske maleriet. 

De ulike kostymene viser hvordan studentene har reflektert over den tidlige modernismens eksperimenter for hundre år siden, med nåtidens kulturelle blikk. Alle antrekkene er laget av gjenbrukte materialer, og utvalget viser stor variasjon og individualitet i uttrykk.  

I Hellesens levetid førte scenekunstfeltet kunstnere sammen både foran og bak scenen. Hellesens kone Hélène Pedriat og hans gode venn Fernand Léger designet begge kostymer og scenografi for Svenska baletten. Det finnes ingen kilder til kostymedesign av Hellesen, men noen få mønsterskisser og enkeltplagg er bevart, som bekrefter at han arbeidet med klesdesign.  

«Kunsten er en løgn som viser virkeligheten»
– Pablo Picasso 

Fakta om prosjektet

  • Samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalmuseet og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i forbindelse med utstillingen «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner».
  • Ansvarlige: Utstillingens kjernegruppe i Nasjonalmuseet og førsteamanuensis i kles– og kostymedesign Ida Falck Øien og førsteamanuensis i kostymedesign Stine Sjøgren. 
  • Kostymedesignere: tolv studenter fra mote- og kostymeklassen BA2KK.
  • Kostymene har i perioden 31. mars–3. juli 2023 vært stilt ut i Nasjonalmuseets bibliotek: Kostymer inspirert av kubismen og Thorvald Hellesens kunst – Nasjonalmuseet
  • Danserne Alexandra Tveit og Louis Schou-Hansen har koreografert kubistisk dans til kostymene som ble vist i Nasjonalmuseets publikumsarealer ved utstillingens åpning (30.3), og ved to andre anledninger (6.5. og 15.7. 2023).
  • Fotografiene fra utstillingssalene som vises her ble tatt av Nasjonalmuseets fotograf Ina Wesenberg 9.7. i samarbeid med Nasjonalmuseets kjernegruppe og lærerne fra KHiO. Modellene er danserne Alexandra Tveit og Louis Schou-Hansen. 
  • Utstillingen «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner» vises i Nasjonalmuseet fram til 20. august 2023. 

Om kostymene

  • Jasmine Liho Muraoka har latt seg fascinere av Hellesen og kubistenes komplekse tenkning. Kostymet kroppsliggjør visuelle kubistiske og abstrakte tankemønstre med et eget hodeplagg.
  • Nora Granhaug Jones har tolket Hellesens kubisme med utgangspunkt i 1920-årenes feminisme.
  • Vilde Marie Birkeland ønsket å undersøke kontrastene mellom maskinkubismen og orfismen, og lot seg inspirere av bevegelsene, repetisjonen og speilingen av figurene i Hellesens Komposisjon med dansere (1914-15).
  • Fanny Bjørn tar utgangspunkt i sin samiske identitet og i gudinnen Sáráhkká, og tolker Hellesens former, linjer, tekst og voluminøsitet. Materialvalget er inspirert av Hellesens tapte collager av gamasjer og liknende, der han ble anklaget for å lage kunst av søppel.
  • Synne Flikke eksperimenterer med den visuelle opplevelsen av tredimensjonale objekter og ønsker å skape forstyrrelser i møte med publikum. Hun sier: «Både bæreren av plagget og den som ser på vil kjenne på et behov for å vri seg inn i den «nye» kroppen, som å sette skulderen på plass i en jakke som er for liten».
  • Vilde Espeland Brattekås ble fascinert av ekkoet som kom fram i flere av Hellesens malerier. Den greske myten om Narkissos og nymfen Ekko ble inspirasjonen til de gjentagende formene i kostymet som hermer etter bevegelsene.
  • Anne Silkjær Petersen kombinerer historien om suffragetten Alice Mary Eckbo fra Thorvald Hellesens portrett, med maskinkubismen i Fernand Légers film Ballet Méchanique (1924), tredimensjonale kostymer fra Oskar Schlemmers Triadisches Ballett (1922), og Pablo Picassos Parade (1917).
  • Julia Wilde har latt seg inspirere av kubismens geometriske grunnformer og valgte sirkelen med sin klare kontur i kombinasjon med sterke fargekontraster i svart, hvitt og gult. Ved hjelp av lameller ønsket hun å skape en tredimensjonal og dynamisk form.
  • Xuequin Elina Pang har laget et sci-fi-futuristisk og animeinspirert antrekk. Ulike geometriske former er tilpasset kroppen og koblet sammen symmetrisk og på en måte som gjør at kostymet følger kroppens bevegelser under dansen.
  • Pål Mikael Madsen Sterk-Hansen har jobbet «konkret og bokstavelig» med Thorvald Hellesens bilder og hvordan de skal komme til live. Han er inspirert av Bauhaus-skolens levende bilder.
  • Live Gåre Opstad bruker kontraster som spisse vinkler og former sammen med fargerike inndelinger for å gjenskape bevegelsestrangen som oppstår i møte med Hellesens Komposisjon med dansere (1914-15).
  • Molly Larsson har latt seg inspirere av trappemotivet, som går igjen både hos Picasso og Bauhaus-kubistene. Modellen blir både kvinnetorsoen i Hellesens Komposisjon (1920) og selve trappen, og gjengir den dynamiske bevegelsen.