Ukjent, men kvinne

Når museet likevel velger å skrive «ukjent person» på puten, er det for å vise at det tross alt må ha vært en utførende hånd med i bildet. Men hvorfor anta at det er en kvinne?

– 100 prosent sikre kan vi ikke være, men ut ifra det vi vet om broderi og håndarbeidskultur i Vesten på 1800-tallet – puten er fra 1885 – er det svært sannsynlig at det er en kvinne som har utført dette, sier Valle.

– Oppfatningen av broderi som et kvinnesyssel har utviklet seg gradvis, men var på 1800-tallet nært forbundet med synet på borgerlige kvinners oppdragelse, hvor ferdigheter innenfor broderi og sømarbeid ble betraktet som passende og ønskelig – og ikke minst nyttig i hjemmet.

Alternativet ville vært å bare kreditere broderiet med kun «ukjent person». Ved å fremheve at det mest sannsynlig var en kvinne understrekes et viktig poeng.

Innenfor design og kunsthåndverk har vi ofte flere kvinnelige kunstnere enn for eksempel i malerisamlingene, men de er ikke alltid så lett å få øye på

Peder Valle

De fleste museumssamlinger har en skjev fordeling mellom mannlige og kvinnelige kunstnere. Problemstillingen blir diskutert bredt i museumsverden i dag.

Innenfor design og kunsthåndverk kjenner vi i mange tilfeller ikke opphavspersonens identitet i det hele tatt, påpeker Valle.

– Jeg mener det har en verdi i å synliggjøre det der vi er ganske sikre på at det er en kvinnes verk, selv om vi ikke kjenner navnet hennes. Innen design og kunsthåndverk har vi ofte flere kvinnelige kunstnere eller produsenter enn for eksempel i malerisamlingene, men de er ikke alltid så lett å få øye på. Kunstnerbegrepet blir uklart, som vi ser av disse eksemplene.

– Ved å løfte dem frem på denne måten bidrar vi forhåpentlig til å gi kvinnelige kunstnere og formgivere et ansikt, også når vi ikke klarer å navngi dem.

Her har vi å gjøre med et «verk» som egentlig er tre selvstendige ting: designer Tias Eckhoffs servisemodell Regent, tegnet for Porsgrunds Porselænsfabrik i 1961; illustratør Dagny Tande Lids fjellflora-tegninger; og den nye helheten som oppstod da man i 1972 kombinerte de to og lanserte Fjellflora-serviset på markedet.

Hvis vi da skal nærme oss denne saken med spørsmål om kunstner, må vi forvente å også få et tredelt svar, mener Valle:

– Eckhoff tegnet modellen, Lid tegnet motivene, og Porsgrunds Porselænsfabrik kombinerte dem. Produsenten – i dette tilfellet porselensfabrikken – må krediteres for sluttproduktet, selv om det inneholder to selvstendige åndsverk hver for seg: serviset og tegningene. Begge deler fantes før Fjellflora-serviset kom på markedet i 1972.

På denne måten ser vi hvordan «forfatterskapet» til masseproduserte industriprodukter kan være en komplisert sak å bestemme. Men er det egentlig selve spørsmålet vi må endre på? Kan vi nærme oss disse tingene på en annen måte?

Fremmed personfokus

Om ikke verk med mange opphavspersoner er komplisert nok, er det flere faktorer som spiller inn og forstyrrer vår oppfatning av sannheten. Hvor vi er og hvor vi kommer fra, og hele vårt vestlige perspektiv påvirker hvordan vi forteller historiene om disse kunstnerne.