En glemt banebryter

Hjørdis Grøntoft Raknerud møtte motstand og trosset konvensjoner både som arkitekt og kvinne. Hun var en foregangskvinne i Norge, Sverige og England. Likevel har hun vært oversett og glemt i arkitektur- og kunsthistorien.

Eldre fotografi av hvitt hus med svarte detaljer

Skrevet av seniorkurator Bente Aass Solbakken

I årene rundt 1900 dannet det seg en liten koloni med norske arkitektspirer i London. Hjørdis Grøntoft reiste over i 1898. Hun bodde sammen med venninnen og kollegaen Marie Karsten. Som de andre i kolonien brukte Grøntoft mye tid på selvstudier i byens museer og av byens eldre og samtidige arkitektur.

London var en sydende metropol med en stor og kompleks arkitekturscene, særlig i forhold til det mer beskjedne Kristiania. Det var mange hundre arkitekter i byen,bare en håndfull av dem var kvinner. Grøntoft var en av disse få. Det krevde pågangsmot å trosse alle de rådende fordommene mot kvinner som arkitekter, noe hun ettertrykkelig gjorde.

Gammelt fotografi av sal med lange bord med lamper
«Interiør fra arkitekturskolen», Ca. 1870-1900 © Royal Academy of Arts
Foto: Ukjent

Akademiet i London

Hun søkte om opptak på den tradisjonsrike og prestisjetunge mannsbastionen Royal Academy, og var den andre kvinnen noensinne som ble tatt opp på arkitektlinja der.

Det var gratis å gå på akademiet, men det var overhodet ikke gratis å leve i London. For å finansiere oppholdet, og dessuten utvikle seg som arkitekt, søkte Grøntoft om arbeid på arkitektkontor. I Kristiania hadde hun allerede vært ansatt to forskjellig steder, men i London ble kvinnelige arkitekter sett på med fiendtlighet og mistenksomhet.

Ungdomsbilde av arkitekten Hjørdis Grøntoft, 1890-åra
Foto: Mjøsmuseet

Også Marie Karsten, som spesialiserte seg på møbler, møtte motbør ved engelske arkitektkontorer. Hun klarte ikke få seg jobb i London i det hele tatt, mens Grøntoft til slutt fikk en dårlig betalt stilling hos den litt uspennende arkitekten Edwin O. Sachs. Han var intenst opptatt av brannvern i teaterbygninger, mer enn han egentlig var opptatt av arkitektur. Likevel, det å bli ansatt som kvinnelig arkitekt i London i 1899 var nesten en like stor bragd som å komme inn på akademiet.  

Hun tjente imidlertid ikke nok til å dekke utgiftene sine og hadde ikke råd til å fullføre akademistudiene. Grøntoft måtte reise tilbake til Kristiania og forsøke få jobb der.  

Bjølstad gård i Gudbrandsdalen

Før Grøntoft reiste til London var hun elev ved Kunst- og Haandverksskolen i Kristiania, hvor hun fulgte undervisningen til Hermann Schirmer. Han introduserte studentene for byggeskikken i ulike avsondrede dalstrøk på Østlandet gjennom en serie populære studieturer. Grøntoft var med til Sel i Heidal, til storgården Bjølstad. Hun målte opp et digert stabbur, det samme som alle studentene poserte foran på fotografiet.

Sandsgården på Gjøvik

Sandsgården på Gjøvik

Møtet med den tømrede tradisjonsarkitekturen gjorde sterkt inntrykk på elevene, og datidens trearkitektur ble preget av hvordan unge arkitekter inkluderte motiver fra Østlandets byggeskikk. Et veldig tidlig eksempel er Sandsgården på Gjøvik, Grøntofts første selvstendige arbeid. Hun fikk oppdraget allerede i 1898. Oppdragsgiveren, Alf Mjøen, var en venn av familien. Han eide Gjøvik hovedgård, og fikk bygget Sandsgården rett ved siden av. Sandsgården er en kombinert forretnings- og leiegård. Den litt tunge fasaden med de to markerte inngangspartiene var tenkt enda mer voldsom, midtkarnappet (karnapp: utstikkende bygningsdel) skulle egentlig avsluttes med et tårn, men dette måtte sløyfes for å få byggetillatelse.

Avisnotis med gammeldags font
Lofotposten 21. mars 1898

Sandsgården er det første kjente eksempelet på at en kvinne fikk et arkitektoppdrag i Norge, men antagelig er det flere vi ikke kjenner til. Samme år som Grøntoft fikk oppdraget ble nyheten om at en kvinnelig arkitekt skulle etablere seg i Kristiania, trykket i aviser over hele landet. Som vanlig i perioden ble ikke den omtalte kvinnen nevnt ved navn, så vi vet ikke hvem det er.

Forhåpentlig vil ny forskning kunne identifisere henne, siden hun antagelig var den første kvinnen i Norge med eget kontor. Det var nok ikke Grøntoft som var omtalt, for på dette tidspunktet planla hun reisen sin til London.

Studier i Paris

I 1903 reiste Grøntoft til Paris og fulgte undervisningen ved École des Beaux Arts. Vi vet mindre om dette oppholdet enn om da hun var i London, men vi har en serie fantastiske studier fra denne tiden:

Eldre fotografi av hvitt hus med svarte detaljer
Villa Friis, 1906
Foto: Elina Nelander / Nasjonalmuseet

Jobb i Malmø

I 1904 flytta Grøntoft til Malmø, hvor hun hadde fått jobb som «førstearkitekt» hos byarkitekt Salomon Sörensen. Her var hun faktisk den best lønnede av de ansatte, og hadde menn under seg på kontorets rangstige. I løpet av årene i Malmø hadde hun også egne oppdrag, som Villa Friis. Villaen i Tudor-stil er dessverre revet. Bildene er tatt mens huset var helt nyoppført og hagen enda ikke ferdig anlagt. Arkitekten selv, som også hadde ansvaret for oppføringen, kan ses på trappa i bakgrunnen, kledd i en mørk kjole. 

Eldre fotografi av hvitt hus med svarte detaljer
Villa Friis, 1906
Foto: Elina Nelander / Nasjonalmuseet

Etablert i Drammen

De fleste kvinnelige arkitektene i Grøntofts generasjon sluttet å arbeide når de fikk barn, men Grøntoft var et unntak og en foregangskvinne også her. I 1908 giftet hun seg med Nils Raknerud og etablerte seg med ham i Drammen. Vi har enda ikke en komplett oversikt over arbeidet hennes fra byen, men antagelig var det mest villaer. I tillegg var hun også jurymedlem og sakkyndig i komiteer. Hun tegnet også et hus til seg selv og familien, men prosjektet ble aldri realisert. Hjørdis Grøntoft Raknerud døde av spanskesyken i 1918, 40 år gammel.  
 
Siden falt hun helt ut av historien, inntil hun ble gjenoppdaget av Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet. I 2016 ble en stor del av Grøntoft Rakneruds bevarte tegninger innlemmet i Nasjonalmuseets samling, som en gave fra barnebarna hennes.

Hjørdis Grøntoft Raknerud

Kristiania, 11. juli 1878–Drammen, 13. oktober 1918 

1908: Gift med Nils M. Raknerud  

Utdanning: 

  • 1894–1897: Kunst- og Haandverksskolen, Kristiania 
  • 1899: Royal Academy of Arts, London 
  • 1903: Ècole des Beaux Arts, Paris (hospitant, ikke immatrikulert) 
     
    Arbeidsforhold:
  • 1897–98: Ove Ekmann, Kristiania, assistent
  • 1898: Holger Sinding-Larsen, Kristiania, assistent
  • 1899-1900: Edward O. Sachs, London, assistent
  • 1901: Nerdrums oppmålingskontor, Kristiania, tegner
  • 1904–07: Salomon Sörensen, Malmø, førstearkitekt

Verk i utvalg

  • 1898: Sandsgården, Gjøvik 
  • 1898: Typetegninger til villaer for Alf Mjøen 
  • 1906: Villa Friis, Malmø
  • 1916: Villa Wulfsberg, Drammen
  • 1916: Villa Røgeberg (ant. ikke bygget) 
  • 1916 eller 1917: Eget hus / Villa for løitnant Raknerud 

Kilder:

Heidi Froknestad. «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft». I Årbok for Mjøsmuseet, 19-31. Kapp: Mjøsmuseet, 2012. 

Bente Aass Solbakken. «Konstruert kontinuitet. Hermann Schirmer og gjenreisingen av en nasjonal arkitektur». Ph.d.-avhandling. Universitetet i Oslo, 2018.