Tekst av senior kommunikasjonsrådgiver Ellisiv Brattfjord
Bourgeois slo først igjennom som kunstner da hun var 71 år gammel. Til tross for den voksne alderen, skulle hun få nærmere 30 år til i livet som anerkjent kunstner. Hun var aktiv som kunstner i over 70 år og ble etter hvert et ikon i kunstverden.
Skal kunstnere egentlig bli så gamle?
En av mytene om kunstnere er at de gjerne skal leve hardt og kanskje også dø unge. Det finnes så klart mange unntak. Yayoi Kusama og Håkon Bleken er begge 94 år gamle. Carmen Herrera, hvis kunst du kan oppleve i Søylerommet i Nasjonalmuseet, ble hele 106 år gammel. Edvard Munch ble visstnok «overrasket» over å selv ha blitt hele 81 år gammel, til tross for mye sykdom og en svært usunn livsstil gjennom store deler av livet.
Bourgeois knuser myten om kunstneren hvis lys skal brenne ut i ung alder. Hvordan har det seg at hun ble så gammel og hadde et, i hvert fall sett utenfra, meningsfullt og skapende liv mer eller mindre hele veien?
Bevar leken
Etter å ha studert malerkunst på 1930-tallet gikk Bourgeois etter hvert over til å eksperimentere med skulptur. Gjennom kunstnerkarrieren jobbet hun med alt fra tegning, maleri og tekstilkunst, til marmor- og bronseskulpturer og store installasjoner.
– Hun likte å eksperimentere. Hun startet kanskje med å lage noe i gips, deretter i bronse og kanskje til slutt i gummi. Hun følte ingen troskap til et visst materiale, sier Jerry Gorovoy, Bourgeois assistent gjennom de siste 30 årene av hennes liv, under en samtale i Nasjonalmuseet.
Det finnes antakelig få andre kunstnere som kan måle seg med hennes variasjon i stiler og teknikker.
«Som mange andre store kunstnere, fra Picasso til Hockney, bevarte Louise en barnslig sjarme til hun var godt inn i 90-årene», sa John Cheim, medeier i Cheim & Read-galleriet i New York, til W Magazine.
«En gang inviterte hun meg ned i sin reir-aktige kjeller. Der, i mørket, slapp hun en utskjæring som forestilte et par øyne, ned i lommen min. Jeg ble smigret, overrasket og stimulert. Kunsten hennes vil uten tvil gjøre det samme for mange andre».
Sosiale relasjoner
Siden starten av 1990-tallet holdt Bourgeois salongsamtaler hjemme hos seg selv. Hit inviterte hun unge kunstnere og åpnet opp for at man kunne gi hverandre tilbakemeldinger på kunstverk som man jobbet med. For andre kunstnere var det stort å bli invitert til de legendariske søndagssalongene.
– Hun var opptatt av å bli kjent med andre kunstnere og hadde yngre kunstnere rundt seg gjennom hele livet, sier Andrea Kroksnes, seniorkurator og en av kuratorene for utstillingen «Louise Bourgeois. Imaginære samtaler» i Nasjonalmuseet.
Kroksnes nevner også hvordan Bourgeois på 1970-tallet var en uttalt feminist og ble hyllet av andre feministiske kunstnere, for sin kamp for deres rettigheter og retten til å bruke eksplisitt seksuelle motiver.
I 1979 arrangerte kunstnerne Ana Mendieta og Mary Beth Edelson en feministisk fest til ære for Bourgeois. De inviterte kvinnene ble bedt om å komme utkledd «som sin favorittkunstner», og flere av dem valgte – med glimt i øyet – å komme som seg selv.
Kanskje bidro den kontinuerlige stimulansen fra yngre kunstnere til at Bourgeois beholdt sitt lekne sinn?
– Louise var aldri sammen med eldre mennesker. Hun var kun sammen med de som var yngre, sier Jerry Gorovoy.
Kurator formidling for Bourgeois-utstillingen i Nasjonalmuseet, Elin Therese Aarseth, liker godt et råd Bourgeois kom med da hun fikk spørsmål om hvilket råd hun ville gitt yngre kunstnere, av The Associated Press i 2008:
«Forteller du din egen historie, vil du være interessant. Bli ikke misunnelig. La deg ikke lure av suksess og penger. La ingenting komme imellom deg og kunsten.»
– Jeg ble på en måte hekta på Louise idet jeg møtte henne. Hun var vel 70 år, men hadde energien og et glimt i øyet som om hun var mye yngre, forteller Gorovoy.
Få utløp for følelsene
