Sosiale relasjoner

Siden starten av 1990-tallet holdt Bourgeois salongsamtaler hjemme hos seg selv. Hit inviterte hun unge kunstnere og åpnet opp for at man kunne gi hverandre tilbakemeldinger på kunstverk som man jobbet med. For andre kunstnere var det stort å bli invitert til de legendariske søndagssalongene.
 
– Hun var opptatt av å bli kjent med andre kunstnere og hadde yngre kunstnere rundt seg gjennom hele livet, sier Andrea Kroksnes, seniorkurator og en av kuratorene for utstillingen «Louise Bourgeois. Imaginære samtaler» i Nasjonalmuseet.
 
Kroksnes nevner også hvordan Bourgeois på 1970-tallet var en uttalt feminist og ble hyllet av andre feministiske kunstnere, for sin kamp for deres rettigheter og retten til å bruke eksplisitt seksuelle motiver.

I 1979 arrangerte kunstnerne Ana Mendieta og Mary Beth Edelson en feministisk fest til ære for Bourgeois. De inviterte kvinnene ble bedt om å komme utkledd «som sin favorittkunstner», og flere av dem valgte – med glimt i øyet – å komme som seg selv.

Kanskje bidro den kontinuerlige stimulansen fra yngre kunstnere til at Bourgeois beholdt sitt lekne sinn?
 
– Louise var aldri sammen med eldre mennesker. Hun var kun sammen med de som var yngre, sier Jerry Gorovoy.
 
Kurator formidling for Bourgeois-utstillingen i Nasjonalmuseet, Elin Therese Aarseth, liker godt et råd Bourgeois kom med da hun fikk spørsmål om hvilket råd hun ville gitt yngre kunstnere, av The Associated Press i 2008:
 
«Forteller du din egen historie, vil du være interessant. Bli ikke misunnelig. La deg ikke lure av suksess og penger. La ingenting komme imellom deg og kunsten.»
 
– Jeg ble på en måte hekta på Louise idet jeg møtte henne. Hun var vel 70 år, men hadde energien og et glimt i øyet som om hun var mye yngre, forteller Gorovoy.