Lyshallen: 

  • Lyshallen fyller hele tredjeetasjen i fremre del av bygget.
  • Den er 2.400 kvadratmeter stor, med en lengde på 133 meter og over syv meter under taket.
  • Fasaden er kledd i marmorglass, laget ved å legge et tynt lag marmor mellom to lag glass. Marmorglasset er gjennomskinnelig, men ikke transparent. Det skal lyses opp fra innsiden med justerbart LED-lys.
Parthenon.
Foto: Steve Swayne, CC BY-SA 3.0.

Arkitekt Klaus Schuwerk kaller Lyshallen en abstrahert fortolkning av det antikke tempelet Parthenon (432 fvt.) Han har sagt at han ønsker at det mentale bildet av Nasjonalmuseet skal være tempelet (Lyshallen) som ligger på toppen av det norske fjellet (skiferdelen av bygget), slik som Parthenon ligger på toppen av Akropolishøyden i Athen.  

Foto: Iwan Baan
Nasjonalmuseet – Arkitektur
Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen.

– Han var veldig opptatt av Mies’ romkonsepter. Fehns paviljong til verdensutstillingen i Brüssel i 1958 ble bygget med store åpne utstillingsarealer med glassvegger og korsformede søyler i pleksiglass. Han eksperimenterte også med å få laget gjennomsiktig betong, uten å lykkes. Hans siste utstillingspaviljong ble utvidelsen av Nasjonalmuseet – Arkitektur på Bankplassen, som også er en glasspaviljong med åpen romløsning. 

Kunsthaus Bregenz, tegnet av arkitekt Peter Zumthor.
Foto: Wikimedia, CC BY-SA 2.0 DE
St. Pius-kirken i Meggen, tegnet av arkitekt Franz Füeg.
Foto: Julia Leijola, CC BY-SA 3.0.