Kan kun være malet af en gal Mand!

En gang i tiden har noen skrevet «Kan kun være malet af en gal Mand!» på den første versjonen av Edvard Munchs «Skrik». Til nå har graffitien som skjuler seg i maleriets røde himmel blitt viet påfallende lite oppmerksomhet. Og det er egentlig ikke så rart.

Skrevet av kommunikasjonsrådgiver Alv Hågård Gustavsen

Munchs tidlige bilder skapte dels forargelse og debatt i sin samtid, for omtrent 120 år siden. Første gang påskriften nevnes er i forbindelse med en utstilling i København i 1904, elleve år etter at Munch malte Skrik i 1893. Da mente en dansk kritiker at en ukjent tilskuer må ha gjort dette. Det er lett å se for seg at en indignert publikummer i møte med Skrik, tok blyanten fatt og direkte kommenterte hva han mente om både verket og dets opphavsmann. Men det var ikke slik det skjedde.

Nye undersøkelser ved Nasjonalmuseet avdekker nemlig at skriften tilhører Edvard Munch selv.

Mai Britt Guleng er kurator ved Nasjonalmuseet og har jobbet mye med Edvard Munch. Skrik er et av flere verk som har blitt konservert og undersøkt siden det gamle Nasjonalgalleriet stengte. Blant annet er maleriet fotografert med infrarødt kamera. Her kommer skriften tydelig frem fra den malte bakgrunnen og plutselig ble historien en annen.

– Det er ingen tvil om at påskriften er Munchs egen. Både håndskriften i seg selv og hendelser fra da Munch viste maleriet for første gang i Norge, bygger opp under denne konklusjonen, sier Guleng.

– Man må gå ganske nærme for å se påskriften. Det er ikke ofte vi finner slike påskrifter på malerier, særlig ikke på et av verdens mest kjente. Til å være et så viktig verk i verdenskunstens historie har påskriften vært viet påfallende lite oppmerksomhet.

Om infrarøde foto

Infrarøde foto brukes vanligvis for å oppdage det som er skjult i et maleri. Dette være seg endringer i komposisjon eller elementer er malt over. Slik kan man studere hvordan en kunstner har jobbet frem det endelige motivet.

Nasjonalmuseets versjon av Skrik er den første. På baksiden av Skrik finnes det nemlig en påbegynt versjon med en litt annen komposisjon. Munch forkastet denne, snudde lerretet og malte skriket slik vi kjenner det i dag. Den infrarøde fotograferingen av maleriet avdekket ingen ukjente skisser eller overmalinger, men den knapt synlige påskriften ble mye tydeligere.

– Skriften har alltid vært synlig for det blotte øye, men den har vært veldig vanskelig å tyde. Gjennom mikroskop kan man se at blyantstrekene fysisk ligger oppå malingen og har kommet til etter at maleriet var ferdig, sier Thierry Ford, malerikonservator ved Nasjonalmuseet.

– Vi valgte å fotografere med infrarødt kamera for å få et klarere bilde av skriften. I et infrarødt foto kommer karbonet fra blyanten tydeligere frem og gjør en skriftanalyse enklere. Dessuten slipper man å gjøre et inngrep i selve maleriet.

Bakgrunn: Kristiania 1895

I oktober 1895 viste Munch for første gang fram Skrik for et norsk publikum i Blomqvist kunsthandel. Skrik hadde siden det ble malt i 1893 vært på flere utstillinger i utlandet, men dette var første gang et hjemlig publikum kunne møte det som kom til å bli et av verdens mest ikoniske kunstverk.

Utstillingen vakte skarp kritikk. Blant annet skrev daværende direktør ved Kunstindustrimuseet og kunstkritiker Henrik Grosch at bildene viste at man ikke lenger kan «kan betrakte Munch som en alvorlig mann med en normal hjerne». Denne oppfatningen ble delt av flere i offentligheten.

I anledning utstillingen og kritikken inviterte Studentersamfundet i Kristiania til diskusjonsaften om Munchs kunst. Bakgrunnen var kritikken utstillingen skapte.

På Studentersamfundet talte blant annet dikteren Sigbjørn Obstfelder varmt for Munchs kunst, mens andre var direkte kritiske. Medisinerstudenten Johan Scharffenberg stilte spørsmål ved Munchs mentale tilstand.  Helt konkret viste han til  Selvportrett med sigarett, som Scharffenberg mente tydet på at Munch ikke var et normalt menneske.

Dette gikk inn på Munch, som antakelig selv var til stede den kvelden. Så sent som på 1930-tallet henter Munch frem denne episoden flere ganger og nedtegnelsene er fulle av selvforsvar. 

– Teorien er at Munch har skrevet dette etter å ha hørt Scharffenbergs dom over sin mentale helse – en gang i eller etter 1895. Det er nærliggende å anta at han har gjort det nokså kort tid senere, enten under eller etter utstillingen i Kristiania, sier Guleng.

– Munch var også generelt opptatt av dette med arvelige sykdommer i familien. Både faren og bestefaren led av det man i datiden kalte melankoli og søsteren Laura Munch hadde vært innlagt på Gaustad.

At man nå kan slå fast at påskriften er utført av Munch selv åpner for ulike tolkninger av Munchs kreativitet og hans forhold til egen kunst.

– Påskriften kan leses som en ironisk kommentar, men samtidig som et uttrykk for kunstnerens sårbarhet. At han skrev på det ferdige maleriet, viser at det å skape for Munch var en kontinuerlig prosess, sier Mai Britt Guleng.

Selvportrett med sigarett ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet etter utstillingen i 1895. Dette og Skrik blir tilgjengelige for publikum når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022.

Edvard Munch, «Skrik», 1893. Fotografert med infrarødt kamera.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Kontakt