Roma slik den kunne ha vært
Etsning
Etsning er en grafisk teknikk som hører inn under det vi kaller dyptrykk. Utgangspunktet er en kobberplate som blir dekket med et syrebestandig materiale kalt etsegrunn. Motivet tegnes med et butt redskap i etsegrunnen. Platen blir deretter behandlet med syre som lager fordypninger der metallet er blottlagt. Ved trykking på papir vil motivet på platen fremstå speilvendt.
Da Piranesi ankom Roma i 1740 ble han raskt elev av den kjente grafikeren Giuseppe Vasi (1710–1782). Hos Vasi lærte han å perfeksjonere etseteknikken. Piranesis etsninger utmerker seg med sitt maleriske uttrykk, duse overganger og stofflige tekstur fremfor korrekt detaljering.
Fordreid virkelighet
Piranesi og Nasjonalmuseet
I 1877 tok den norske kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson (1832–1917) initiativ til å opprette Christiania Kobberstik- og Haandtegningssamling. En annonse ble satt inn i en avis for å oppfordre velvillige samlere til å gi gaver til den nyopprettede samlingen. Samlingen ble i 1908 formelt del av Nasjonalgalleriet (i dag Nasjonalmuseet). Blant de første gavene som kom inn var to trykk av Piranesi.
Dette ble begynnelsen på Nasjonalmuseets samling av hans kunst. Siden har samlingen vokst, og på 1970-tallet kunne museet anskaffe verk fra den kjente serien Carceri d´invenzione («imaginære fengsler») som utkom for første gang i 1749/50 og deretter i en forøket og kraftig bearbeidet utgave i 1761.
Serien er et eksempel på Piranesis arkitekturfantasier. Her beveger han seg vekk fra dramatiske, men gjenkjennelige prospekter av Roma, til arkitekturfremstillinger som er surrealistiske, nærmest hallusinatoriske, i sin lek med romlige perspektiver. Carceri-serien har inspirert kunstnere, arkitekter, filmskapere, forfattere og filosofer helt til vår tid og har bidratt til forestillingen om Piranesi som en avantgarde, aktuell 300 år etter sin fødsel.
Utstillingen «Piranesi og det moderne» i Nasjonalmuseet
