Skrekkens mester Kittelsen

Ble du skremt av Nøkken eller Pesta som barn? Kanskje blir du det fortsatt? Theodor Kittelsen (1857–1914) formet mer enn noen annen norsk kunstner våre bilder av skrømt og styggedom.

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Matias Helgheim

Lysende øyne i skogstjernet. En trerot med en finurlig form … som kanskje beveger seg hitover? Ei budeie med langt lyst hår lokker unge gutter ut i myra.

Bildene er nok til å sette nervøse tanker i hodet en sen sommerkveld. Fascinasjonen for naturens mystiske sider og underlige fenomen preger Theodor Kittelsens verk, og sagnene han illustrerte. Black metal-musikere og fantasy-fans omfavner ham. Kittelsens mørke univers fengsler fortsatt.

Se flere av Kittelsens skumle skapninger i Nasjonalmuseets digitale samling

Theodor Kittelsen, «Pesta farer landet rundt», 1904.
Foto: Nasjonalmuseet / Dag Andre Ivarsøy

Best kjent er kanskje Kittelsen for å illustrere norske eventyr og sagn, blant annet Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr (1883–1887), Udvalgte folkeeventyr (1907) og Barne-Eventyr og Nye Barne-Eventyr (1909–1910).

Theodor Kittelsen, «Nu skal jeg sætte Knaphul i Bukserne dine til Jul», før 1891.
Foto: Nasjonalmuseet / Dag Andre Ivarsøy

Men enda mer grusomme er nok likevel Kittelsens illustrasjoner til boken Svartedauen (1900). Troll og fabeldyr kunne ikke måle seg med en krokete gammel kjerring som sprer død.

Theodor Kittelsen, «Pesta i trappen» (utstnitt), mellom 1894 og 1896.
Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen

Øinene dybt i dødningskallen, ruller, rinder,
skjeler og stikker, hvast som syler,
lyser og ser i mørket som katten.

Da Kittelsen skrev og illustrerte Svartedauen, satte han på nytt frykten i folk for en pandemi og personifiserte for all tid Pesta som en dødningaktig kjerring på ferd fra gård til gård. Ifølge sagnet kom Pesta til gårds med sopelime hvis alle skulle dø, men kom hun med riven ville noen overleve.

Theodor Kittelsen, Fattigmannen (utsnitt), mellom 1894 og 1896.
Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen

Kittelsens illustrasjoner satte spor. Black metal-bandet Satyricon, blant mange andre, har brukt Kittelsen til plateomslag. Og Kittelsens troll ble utgangspunkt for den internasjonalt anerkjente norske filmen Trolljegerne fra 2010. «Trollene våre ligger nær opp til Kittelsen», sa filmskaperne den gang.

Vi blir nok ikke kvitt disse skrømtene med det første.

Kle deg i Kittelsen

I Nasjonalmuseets butikk finner du mange Kittelsen-produkter. I tillegg til postkort, skrivesaker og magneter har Nasjonalmuseet sammen med det Oslo-baserte trykkeriet 10/10 laget en skummelt flott Kittelsen-kolleksjon.

Tekstilene trykkes for hånd på Grünerløkka før de reiser den korte veien ned til Aker Brygge. Her er caps, gensere og t-skjorter med Nøkken, Pesta, troll og monster. Bli Kittelsen-kul du og.

Se produktene i nettbutikken