Mitt land har ingen farger

Synnøve Persens idé til et samisk flagg ble til på en flytur for å unngå sjøsyke. Den resulterte i et kraftfullt symbol, og ble starten på et livslangt engasjement for å styrke samisk kunst.

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Kristine Magnesen

– Ideen om det samiske flagget er egentlig en speisa historie, forteller Persen.  Sommeren 1977 laget studentene på Statens kunstakademi en salgsutstilling for å samle inn penger til en tur til Jølster. Der skulle de oppleve malerkunst-professor Ludvig Eikaas’ rike. – Den utstillinga gikk så bra, vi tjente så mye penger at vi kunne dra enda lenger vest. Det ble båt fra Bergen til Torshavn på Færøyene.

Ideen blir født

Færøyene har siden 1948 vært en selvstyrt del av Danmark, og selvstendigheten styrkes blant annet av at de har eget flagg og færøysk som offisielt språk. På øyriket i vest møtte Persen lokale kunstnere som snakket om sin selvstendighet og færøyske identitet med stolthet. – Det tente en gnist i meg, forteller hun.
Båttur tilbake til Bergen var uaktuelt. – Turen over var forferdelig. Vi spøy og hadde det fælt.
På flyet fra Torshavn til København så hun ut over havet og deler av Norge. Sápmi og det samiske folket manglet noe som kunne markere deres fellesskap og identitet. – Jeg tenkte at mitt land har ingen farger, og sånn ble ideen født.

Synnøve Persen, «Utkast til samisk flagg», 1977 © Persen, Synnøve/BONO
Foto: Nasjonalmuseet

Utkast til samisk flagg

Tilbake i Oslo startet Persen på sitt siste studieår på grafikklinjen. – Jeg planla ikke å jobbe med grafikk, men det var viktig for meg som kunstner å ha begrep om andre teknikker, også den grafiske. Jeg tok utgangspunkt i fargene i kofta der jeg kommer fra, Porsanger. Karasjok og Utsjok på finsk side har de samme fargene.
Silketrykket i rødt, gult og blått fikk tittelen Utkast til samisk flagg. Persen sydde også et tekstilflagg til bruk i 1. mai-toget i Oslo.

Politiet fjerner demonstranter som sperrer anleggsveien i Stilla i januar 1981.
Foto: Helge Sunde / Samfoto / NTB

Symbol for protest

På slutten av 1970-tallet ble det laget flere forslag til samiske flagg. Under Alta-aksjonene på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet ble Persens versjon heist. – Jeg trodde lenge at flagget jeg hadde sydd ble brukt i Stilla. Det var ikke det, men de hadde brukt mitt utkast som mal.
Slik ble Persens flagg et symbol, ikke bare for det samiske, men for de sterke protestene mot vannkraftutbygging i Finnmark.

Láhpoluoppal barneskole tegnet av arkitekt Kjell Lund
Foto: Ukjent / Nasjonalmuseet

Masi-gruppa

– Jeg har alltid hatt aktivisten i meg, tror jeg. Jeg har lagt mye innsats i å bane vei og gjøre ting bedre, sier Persen.
I 1978 var hun med å starte Mázejoavku (Masi-gruppa) med sju andre samiske kunststudenter. Norsk kulturråd hadde gitt dem i oppdrag å lage utsmykking til arkitekt Kjell Lunds Láhpoluoppal skole i Kautokeino. – Vi hadde ingen erfaring med verken utsmykking eller store oppdrag. Vi var jo fortsatt studenter. Det tok flere år og masse krangling, men noe ble det til slutt. I den samme prosessen startet vi gruppa.

Vårt mål var ‘kunst til folket’. Vi hadde ikke noen ambisjon om å bli kjente selv. Vi ville gjøre kunsten tilgjengelig for alle.

Synnøve Persen

Kunst til folket

Masi-gruppa bestemte seg for at kampen for den samiske kunsten måtte kjempes fra Finnmark, så alle flyttet dit. – Det var jo veldig i ‘tidens ånd’. Vi ble en slags fotsoldater for kunsten, forteller Persen videre.
De etablerte verksteder i Máze (Masi), i Guovdageaidnu (Kautokeino), og reiste også rundt i en liten buss. – Vi hadde utstillinger på små plasser hvor de aldri hadde hatt kunstutstilling før, og det kanskje aldri har vært utstillinger siden.
De holdt på i noen år, men å tjene til livets opphold som idealister ble til slutt for vanskelig.

Persen var med å stifte Sámi Dáiddačehpiid Searvi – Samisk kunstnerforbund i 1979. Forbundet for kunstnere fra hele Sápmi jobber for støtteordninger til samisk kunst, og kurs og utdanning for kunstnere, fra alle land med samisk befolkning.

Stilla i Alta kommune vinteren 1980-1981
Foto: ARKIV/NRK

Motstand mot samisk flagg

Da Persen ville ha med sitt flagg blant verkene i utstillingen Sámi Álb’mut (Det samiske folket) på Folkemuseet i 1978 sa direktøren blankt nei. En av de andre som skulle stille ut var fotograf Paul Anders Simma. Han hadde nettopp vært i Russland og tatt bilder av samene der, og dette var første gang fotografier av samer fra russisk side skulle vises i Norge. Persen fikk med seg Simma, og truet med å trekke alle sine verk hvis flagget ikke fikk være med. – Flagget fikk bli, og jeg kan ikke huske at det kom noen reaksjoner på det.
Hennes sterkeste minne fra utstillinga er en samling duodji (tradisjonelt kunsthåndverk) fra svensk side. – Jeg synes det var så flott og vakkert, og ble ordentlig stolt av å se det.

Persens tekstilflagg fra 1977 montert på documenta 14 i Aten © Persen, Synnøve / BONO

Invitasjon til documenta

Etter utstillinga på Folkemuseet skulle det gå 25 år før Persen så flagget igjen. – Jeg tok det ikke med da utstillingen ble pakket ned.
Heldigvis hadde noen tatt godt vare på det, og levert det tilbake. For da en av verdens største samtidskunstmønstringer, documenta, tok kontakt i 2016, måtte Persen igjen finne fram sitt lands farger.

I forkant av invitasjonen skulle hun vise en internasjonal delegasjon rundt i de gamle verkstedene i Máze. Hodet og hjertet ble satt tilbake til en annen tid. Møtet med lokalene Masi-gruppa hadde forlatt mer enn 35 år tidligere ble sterkt. – Det lå papir og tegnesaker på bordene. Det så ut som vi hadde vært der i går! Jeg viste dem rundt og snakket og snakket og snakket.
Først senere gikk det opp for henne at delegasjonen var ledelsen i documenta.

Fortolkninger av flagget

Sammen med to andre tidligere medlemmer i Masi-gruppa, Britta Marakatt-Labba og Hans Ragnar Mathisen skulle Persen tolke temaet Sápmi – getting there and away til utstillingen som arrangeres hvert femte år. – Da var det bare å kaste seg inn i jobbinga, jeg hadde bare tida og veien. Med utgangspunkt i flagget jeg laget i 1977 – hvem var jeg som kunstner, samisk kunstner og menneske høsten 2016?

I arbeidet med verket til documenta 14 hentet Persen inspirasjon fra blant annet Who’s Afraid of Red, Yellow and Blue III av Barnett Newman. Hun hadde sett verket på Stedelijk Museum i Amsterdam noen år tidligere. – Det er et gedigent verk og med akkurat de samme fargene.
Resultatet ble fortolkninger av flagget fra 1977 i form av maleriene En tricolorRød – blå – rød og Gul – blå – gul.

Vakker montering i Aten

Documenta 14 åpnet i Aten – Hellas i april 2017, det var også utstillinger i Kassel – Tyskland. Persens verk ble vist i femte etasje i National Museum of Contemporary Art (EMST) i Aten. – Aldri har jeg opplevd mine verk montert vakrere enn der. Du klarer ikke ta det inn over deg. De hadde til og med malt en søyle i ‘min’ rødfarge.
I forkant av monteringen ble Persen spurt om hun syntes den samiske kunsten skulle vises samlet. – Det ville jeg absolutt ikke. Da blir man bare en del av gruppen ‘samiske kunstnere’.

Verk med sterk historie

Nasjonalmuseet kjøpte både silketrykket og det selvsydde flagget etter et atelierbesøk hos Persen i 2017. Kurator ved museet, Randi Godø, forteller at Persens atelier har høye hvite vegger og vinduer som gir god kontakt med naturen – klassisk for en kunstmaler. Når de er på atelierbesøk er de klar over at det skapes en forventning om innkjøp, men først og fremst er det samtalen med kunstneren om kunsten som er viktig. – Vi spør sjelden om å kjøpe noe der og da, det tar vi opp til diskusjon i museet etterpå, sier hun. 

Alle innkjøp må gjennom en prosess med begrunnelser, diskusjon og godkjenning. Å argumentere for å inkludere Utkast til samisk flagg i museets samling var enkelt. – Persen er en kunstner som ikke var representert i Nasjonalmuseets samling fra før. Det er veldig rart, egentlig, for hun har vært godt synlig både som forkjemper for det samiske, men også med kunsten sin. Dette flagget er jo også et symbol for Alta-demonstrasjonene, så vi synes vi samtidig fikk et verk med betydning for viktige hendelser i norsk historie, forteller Godø.

Synnøve Persen Foto: Susanne Hætta © Hætta, Susanne/BONO

Skal vises i det nye Nasjonalmuseet

Utkast til samisk flagg skal vises i det nye Nasjonalmuseet når det åpner i 2022. – Jeg håper verken min kunst eller andre samiske kunstnere skal vises i et rom for seg selv. Jeg mener det er mer interessant å se samisk kunst i relasjon til annen kunst og andre kunstuttrykk, avslutter Synnøve Persen.

Synnøve Persen

• Kunstner, poet og organisasjonsbygger

• Født 22. februar 1950 i Bevkop, Porsángu (Porsanger)

• Utdannet ved Einar Granums Kunstskole (1971), Trondheim Kunstakademi (1971–72) og Statens Kunstakademi (1972–78)

• Deltok i aksjonene mot utbyggingen av Alta-vassdraget på 1970- og 80-tallet

• Leder av Sámi Dáiddačehpiid Searvi – Samisk kunstnerforbund 1980–83 og 1989–93

• Sentral i oppbyggingen av Samisk kunstsenter og pådriver for kunstskole i Karasjok

• Tildelt en rekke utmerkelser, utstillings- og utsmykkingsoppdrag, blant annet Kulturrådets ærespris og St. Olavs Orden i 2018

• Bidragsyter på documenta 14 i 2017

Utkast til samisk flagg skal stilles ut i det nye Nasjonalmuseet når det åpner i 2022

Det offisielle sameflagget, vedtatt i 1986. I tillegg til fargene fra Persens forslag har det et grønt felt og en todelt sirkel. © Wikimedia Commons