Vickers jobber nå med «unboxing» ukentlig. 950 gamle esker fra Nasjonalmuseets magasin er nemlig direkte skadelige for selve innholdet som de egentlig skal beskytte. De gamle oppbevaringseskene inneholder syre som over tid ødelegger tekstiler. I tillegg er klær og andre tekstiler brettet og krøllet, og det er for mange av dem per eske. De ligger så tettpakket at stoffene kan ta skade av oppbevaringen.

Alle gjenstandene skal få nye syrefrie esker, og det skal være færre ting i hver. – Tekstiler trenger plass, forteller Vickers. – Hvis de blir liggende i syreholdige bokser gulner de, og stoffet blir skjørt. Det er ikke bare fargene som påvirkes av syre. Fibrene i stoffene kan bli så skjøre at de knekker.

Se, Munchs babyjakke!

I en stor ryddeprosess er det ikke helt lett å vite hva som er hva. Mesteparten av draktsamlingen i museet er ikke knyttet til personer som kan ha brukt draktene. Man vet mer om materialer, trender, snitt og stilperioder. Hvordan vet man da hvilke plagg som har helt spesielle historier? – Det kan begynne med to setninger på et gammelt kartotekkort. Noe er døde spor og noe eksploderer i spennende funn, sier Janne Arnesen.

Kanskje finner konservatorene en gjenstand i en av eskene som de blir mer nysgjerrige på, eller så starter man med informasjon som er skrevet ned i fortiden. Munchs babyjakke dukket opp da Arnesen lette etter babytøy i gamle notater og protokoller. – Jeg fant noe om en lue, en vattert barnelue, gitt til museet av en Inger Munch. Kunne dette være den samme Inger som var Edvard Munchs søster? Det var det, og det viste seg at hun hadde donert flere plagg. – Plutselig satt vi der med morens brudekjole, en dåpskjole, og store deler av garderoben til Munch-familien, forteller Arnesen.