Strikkepioneren Unn Søiland Dale
Hun gjorde de tradisjonelle norske strikkemønstrene internasjonalt kjent. Hun imponerte franske motehus og påvirket internasjonale motetrender. Unn Søiland Dales strikkemønstre er stadig de mest brukte i Norge.
Tekst av Redaksjonen
– Dale vokste opp i kreative omgivelser. I familien var kjønnsrollene snudd opp ned. Det var faktisk bestefaren hennes som lærte henne å strikke allerede før hun kunne lese, sier Anne Sommerin Simonnæs, kurator i Nasjonalmuseet.
Unn Søiland Dale
Norsk designer
Født 13. april 1926 i Haugesund
Død 4. november 2002 i Oslo
Dales mest kjente design er antakelig genserne «Marius», «Eskimo» og «Geilo»
Satset alt på strikking og norske tradisjonelle mønstre
Dale strikket seg gjennom ungdomsårene og tyveårene. Hun fikk oppmerksomhet for strikkingen sin og valgte tidlig å satse alt på den. Da hun var 27 år, i 1953, opprettet hun firmaet Lillunn Sport A/S.
Her ansatte hun rundt 1 000 strikkere. De ansatte satt i hjemmene sine rundt omkring i hele Norge og strikket etter oppskrift fra Dale. De ble organisert gjennom knutepunkter, hvor de kunne hente og levere garn, mønster og ferdig strikkede produkter. Oppskriftene inneholdt ekstremt detaljerte beskrivelser for hele strikkeprosessen, slik at alle plaggene skulle bli prikk like, og få like høy kvalitet. Systemet hun laget kontrollerte blant annet strikkefasthet og er et system som fortsatt brukes i dag.
Norske tradisjonelle mønstre
En viktig inspirasjon for Dales tidlige design var boken til Annichen Sibbern Bøhn, Norske strikkemønstre fra 1929, som gjenga norske tradisjonelle mønstre. Dale designet også nye mønstre med moderne snitt.
For å lykkes internasjonalt, må man våge å være nasjonal
Unn Søiland Dale. («To rette og en vrang», 1994, Segelcke)
Da de kjente alpinistene Stein og Marius Eriksen ble observert i Dales gensere ble designet hennes ettertraktet i hele Norge. I tillegg ble den norske filmen «Troll i ord», som kom i 1954, en stor bidragsyter. Skuespillerne var kledd i forskjellige modeller av Dales design, deriblant genserne «Marius», «Eskimo» og «Geilo». Filmen startet en stor strikkebølge i Norge.
«Norwegian sweaters»
Søiland Dale fikk umiddelbart oppmerksomhet internasjonalt. «Eskimo» og «Geilo» ble begge avbildet i engelske Vogue i 1954. «Eskimo» var også på forsiden av franske Vogue. Flere og flere store internasjonale kjendiser dukket opp i tradisjonelle norske gensere fra Dales firma. Omfanget gjorde at begrepet «Norwegian sweaters» oppsto.
Norske strikkede tolkninger av perlekragene på tradisjonelle folkedrakter fra Grønland dukker første gang opp hos Annichen Sibbern rundt 1930. Unn Søiland Dale gjør sine varianter på 1940- og 1950-tallet.
Påvirkning på internasjonale motetrender
Mot slutten av 1960-årene sank interessen for håndstrikkeproduksjonen og Dales tusen strikkere gikk ut i arbeidslivet utenfor hjemmet. Dale tok da produksjonen i retning avansert strikkedesign innen luksussegmentet.
– Dale hadde en naturlig god sans for mønsterutvikling og var teknisk utrolig dyktig. Blant annet det at hun strikket plagg helt uten sømmer viste seg å imponere og vekke interesse internasjonalt, sier Simonnæs
Hun fikk mulighet til å designe kjoler, drakter og kåper for kjente franske motehus som Hubert de Givenchy, Christian Dior og Madame Paulette. I løpet av 1970- og 80-tallet videreutviklet hun flere av de allerede etablerte genserne. Med bruk av silkegarn, mohair, metalltråd og nye farger fikk plaggene et mer nedtonet, elegant og stilisert uttrykk. For eksempel fikk det tradisjonelle designet «Harlekin» større ruter, og ble en kjempesuksess i Givenchys kolleksjon.
Dales håndstrikkede luksusplagg ble tatt godt imot internasjonalt. Hun ble en norsk designer med påvirkning på internasjonale motetrender.
Anne Sommerin Simonnæs
I 2002 mottok Dale Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt livslange arbeid med å utvikle norsk håndstrikk og ulldesign, og å gjøre den kjent internasjonalt.
Nasjonalmuseet mottok i 2019 en donasjon bestående av 37 av plaggene av Unn From Norway, selskapet som forvalter Unn Søiland Dales strikkemønstre. Donasjonen består av de norske klassiske strikkegenserne og de internasjonalt store kreasjonene hun laget for de franske motehusene, som Dior og Givenchy.
Synliggjøring av Dales innsats
Nasjonalmuseet ervervet 37 av Unn Søiland Dales strikkeplagg i 2019, donert av Unn From Norway. Plaggene utgjør en liten del av Dales omfattende produksjon, men det representative utvalget formidler historien fra de norske «klassikerne» hele veien fram til de unike kreasjonene for kjente franske motehus på 1970- og 80-tallet. Strikkeplaggene styrker museets samling innen norsk motedesign.
– At mønstrene til Dale ble solgt til hjemmestrikk og ble allemannseie gjorde henne litt usynlig historisk. Det er viktig å synliggjøre hennes unike pionerarbeid, sier Simonnæs.
Du kan se Unn Søiland Dales «Bladranke» i rom 18 i samlingspresentasjonen i Nasjonalmuseet.
Se flere av Søiland Dales design i Nasjonalmuseets samling.
Kilder
Segelcke, Nanna, 1994. To rette og en vrang. Unn Søiland Dale – designerliv og strikkeoppskrifter. Oslo, Aschehoug.
