Tekst av Ingrid Wisløff Aars, kurator formidling
God, this is such a beautiful view. I wonder if anyone's ever jumped from here.
Tanya
Mens vi venter på tredje sesong av den prisvinnende amerikanske HBO serien «The White Lotus», frister et tilbakeblikk på sesong 2, da gjester og ansatte ved den fiktive resort-kjeden befant seg i naturskjønne omgivelser på Sicilia.
I serien spiller kunstverk fra 15-og 1600-tallet rollene som observatører til et intenst drama basert på sammenblandingen av penger, rivalisering, maktkamp og sjalusi. Mytologiske og religiøse motiver speilet karakterenes dekadanse, og pekte i retning av et kommende syndefall.
Rundt regnet utviklet renessansen seg i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, og spredde seg utover store deler av Europa de neste to hundre årene. Ordet «Renessanse» betyr «gjenfødelse», og knytter seg til en oppblomstring av fascinasjonen for antikkens filosofi, historie og kunst.
Blant de bedre stilte var renessansen og barokken en tid for konsumpsjon og utsvevende livsstil; kardinaler og fyrster kjøpte kunst i dyre dommer og bygget palasser til så høye summer at de måtte bo uten møbler resten av sin levetid. Bordellene fløt over, og syfilisen spredte seg som ild i tørt gress.
Men Intet godt finner den som fullstendig hengir seg til verdslige gleder. Venus knuget seg fast til uimotståelige Adonis, men fikk aldri hans kjærlighet i retur. I likhet med Tanyas noe unnvikende ektemann Greg, er det egentiden Adonis setter høyest. Han gir Venus en leksjon i hvordan skille mellom kjærlighet og lyst, før han stikker til skogs der han overfalles av et villsvin. Hva som egentlig skjedde med Greg er på dette tidspunktet uvisst.
«We gotta get the F-ck out of here!”
Lik det dødelige basketaket som fant sted mellom Antaeus og Herakles i antikkens myter, kulminerer dramaet i et overmodent oppgjør mellom Ethan og Cameron.
Michel (d.e) Corneilles fortolkning av kampscenen mellom de to alfahannene er tegnet i èn stor halvsirkelformet bevegelse. Den starter i Herakles` knyttneve øverst i midten av motivet og ender nederst til høyre der det ligger et villsvin med bena til værs. Villsvinet er et symbol på griskhet; en av de syv dødssyndene som fører til at det som skulle være en siste hyggelig svømmetur før hjemreisen, blir en svært ubehagelig overraskelse for en av hotellets badenymfer.