Tekst av Redaksjonen.
Wilhelm von Hanno var en av de viktigste og mest produktive arkitektene i Norge på 1800-tallet. Han var opprinnelig fra Tyskland, og kom til Norge som nyutdannet. Han ble værende livet ut.
I Oslo er det vanskelig å bevege seg særlig langt uten å støte på hans arkitektur.
Har du lyst til å gå på en von Hanno-arkitekturvandring?
Gjenoppbyggingen av byen
14. april 1858 herjet en av de mest dramatiske bybrannene i Christianias (tidligere navn på Oslo) historie. Nesten tre kvartaler i Kvadraturen brant helt ned.
Mellom 1853 og 1864 arbeidet von Hanno sammen med arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Gjenoppbyggingen etter brannen førte til at von Hanno og Schirmer fikk mange nye oppdrag sammen.
Det var et av byens bedre strøk som hadde gått opp i røyk, og nye, påkostede hus ble reist. Maleriet over er fra det som var igjen av Per Petersens gård i Karl Johans gate. Von Hanno og Schirmer ga bygningen nytt liv, og tegnet det som ble en av byens mest luksuriøse privatboliger, innredet med egen ballsal:
Vil du vite mer om bybrannen?
Velkommen til foredraget «Christianiabrannen i 1858» 19. mars
Von Hannos tre største verk
Utstillingen Wilhelm von Hanno i Nasjonalmuseet – Arkitektur vektlegger tre verk i Oslo som faller utenfor samarbeidet med Schirmer: Trefoldighetskirken (1849–58), Grønland kirke, med de omkringliggende bygningene Grønland skole, brannvakt og politistasjon (1864–69) og Norges Geografiske oppmåling (1876–79) ved Slottsparken.
Stil stod sentralt i von Hannos arkitektur, og i arkitekturen på 1800-tallet generelt. Men hva var stil på den tiden egentlig?
Lær mer om stilforståelse og stilanvendelse i 1800-tallsarkitektur i foredraget 12. mars
En mann med mange talenter
Von Hanno arbeidet ikke bare som arkitekt, han var også steinhugger og tegner. Han tegnet for ukebladet Illustreret Nyhedsblad. I tillegg var han en dyktig akvarellmaler. Han startet en egen tegneskole som ble et viktig tilskudd til kunst- og arkitekturutdanningen i Christiania.
I tillegg til å være med å tegne Trefoldighetskirken ga von Hanno også form til både interiør og absolutt alt av inventar i kirken: lamper, dørhåndtak, prekestolen, orgelhuset, alteret, kirkesølvet og løvehodene på inngangsdørene. Han både tegnet og hugget selv. Han hadde eget steinhuggerverksted rett bak byggeplassen.
Posthornfrimerket
Von Hanno er også mannen bak «posthornfrimerket», som ble tegnet i 1871 og fortsatt er i bruk i Norge i dag. Han utformet frimerket for et honorar på 15 speciedaler, tilsvarende 60 kroner.
