Medlemskontingent og donasjoner i 2020 går direkte til innkjøp av samtidskunst til Nasjonalmuseet.

2019

Katja Novitskova
Pattern of Activation (biotic crisis), 2017
Installasjon

Isbjørn, røde piler som en busk, hengende store gjennomsiktige "skyer" fra taket. i bakgrunnen en skjerm med tre blå skikkelser
Katja Novitskova, «Pattern of Activation (biotic crisis)», 2017
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Katja Novitskova er en ung kunstner fra Estland. Verket, som først ble vist i Estlands paviljong under Venezia-biennalen i 2017, er typisk for kunstneren. Novitskovas arbeider refererer ofte til teknologi- og klimarelaterte utfordringer. I dette tilfellet i form av en isbjørn som stirrer imot oss med et nysgjerrig blikk i et blodig ansikt. Den smeltende polarisen gjør at det oppstår et skjebnefellesskap mellom oss og den hvite kjempen.

Novitskovas kunst kommenterer også hvordan digitale bilder lages, konsumeres og sirkuleres. Bilder hun har hentet fra Internett forvandles til fotogene skulpturer, som ofte ender opp som et bakteppe for selfier. Slik vender «bildene» tilbake til den elektroniske verdensveven de kom fra.

 

2017

Tori Wrånes
Desert Troll Technique (2016)
iPhone, jakke

Tori Wrånes
Track of Horns (2015)
Enkanals video, 8 min

Tori Wrånes «Desert Troll Technique», (2016)
Tori Wrånes, «Track of Horns», 2015

Tori Wrånes er blant Norges mest anerkjente kunstnere. Arbeidene hennes har blitt vist ved blant annet De Appel Arts Centre i Amsterdam og Palais de Tokyo i Paris. Hun har laget bestillingsverk til prestisjefylte mønstringer som Sydney-biennalen, Performa 13 i New York og Lagos-biennalen.

Utstillingen «Hot Pocket» i Museet for samtidskunst i 2017 var den første store presentasjonen av Wrånes’ kunstnerskap i Norge. Museumsrommene ble forvandlet til det ugjenkjennelige, kritikerne var begeistret, og utstillingen ble den største publikums-suksessen i museets historie.

Trollet er en tilbakevendende figur i Wrånes’ kunst. Dette vesenet som i nordisk mytologi og folkediktning står som det siviliserte menneskets antipode, får ny ham i Wrånes’ kunst. Den vanemessige koblingen mellom det onde og det stygge oppheves, og kunstneren viser oss at grensen mellom oss og dem ikke er så stor. Slik hun ser det, er vi alle troll.

Trollene står også i sentrum i de to verkene Nasjonalmuseet har fått i gave av 2020. I Desert Troll Technique møter vi et troll som synger på Wrånes’ særegne trollspråk, mens det ligger på panseret til en bil i full fart gjennom Joshua Tree-ørkenen i California. Noe av det som skiller Wrånes’ troll fra eventyrenes er deres samtidighet: Verdensvant beveger de seg rundt i fasjonable sneakers og klær. Trollene lever blant oss, skillet mellom oss og dem er imaginært. Desert Troll Technique ble til i samarbeid med den amerikanske kunstneren Skylard Haskard. Filmene, som vises på små iPhoner med knuste skjermer, er montert på ryggen av en frynsete mokkajakke. Svette har etset seg inn i læret og etterlatt mørkere partier som tilfører verket en kroppslig palett.

2016

Dóra Maurer
Reversible and Changeable Phases of Movements 5 (1972)
Silver prints on board
100 x 100 cm
Edition 2/5

Dóra Maurer, «Reversible and Changeable Phases of Movements 5», 1972.
Foto: White Cube

Dóra Maurer regnes i dag som en av de mest interessante skikkelsen i østeuropeisk konseptkunst. Hun er innkjøpt av Tate og MoMA, og er etter en 50 år lang karriere fortsatt en høyst nærværende og aktiv kunstner, noe som blant annet ble tydelig etter den kritikerroste presentasjonen på Istanbul-biennalen i 2011. Maurer begynte sin karriere som grafiker, men gikk på 70-tallet over til å arbeide med foto, film og performance på måter som plasserer henne innenfor konseptkunsten. Arbeidene fra denne perioden er ofte serielle, og mange av dem undersøker enkle, noen vil kanskje si banale, hendelser.

Verket Nasjonalmuseet har fått i gave fra 20|20, Reversible and Changeable Phases of Movements 5, er typisk for Maurers 70-tallsproduksjon. I likhet med de andre arbeidene i serien viser fotoene forskjellige faser av en hendelse stykket opp i mindre bevegelser. I dette tilfellet dreier det seg om en mann som går, snur seg, begynner å løpe, stopper osv. I følge Maurer utgjør serien Reversible and Changeable Phases of Movements «a novel in pictures», men verken bildene som repeteres, eller grafene som er tegnet inn i nedre del av verket, bidrar til å etablere noe entydig narrativ. Som så ofte i konseptkunsten overlates mye av meningsdannelsen til betrakteren, som utfordres til å skape sin egne fortellingen om billedserien.