Radiokarbondatering av lerretsmalerier
Datering av lerretsmalerier av 18 norske samtidskunstnere fra Nasjonalmuseets samling.
Radiokarbon (14C)-datering fra atombomber har tidligere vært brukt på moderne lerrettsmalerier fra 1900-tallet for å identifisere potensielle moderne forfalskninger. Dateringen kan indikere en tidsforsinkelse på flere år mellom høstingen av plantefibrene som lerretet er laget av, og frem til ferdigstillelsen av maleriet.
Denne studien er et samarbeidsprosjekt mellom Cranfield Forensic Institute, Art Analysis and Research, Tate, og malerikonserveringen ved Nasjonalmuseet. Undersøkelsene består både av identifisering av tidsforsinkelsen, samt en evaluering av 14C-datering som en potensiell teknikk for å hente informasjon om en enkelt kunstners arbeidsmetode, som for eksempel langsiktig lagring, gjenbruk av lerret eller lanvarig bearbeidelse på et enkelt lerret.
Et utvalg av 18 skandinaviske malerier fra Nasjonalmuseets samling ble datert ved hjelp av C14 og inkluderer arbeider fra følgende norske kunstnere; Anna-Eva Bergman, Jakob Weidemann, Ludvig Eikaas, Gudrun Kongelf, Roar Wold, Inger Sitter, Gunnar S Gundersen, Arne Malmedal, Thore Heramb, Irma Salo Jæger, Frans Widerberg, Håkon Bleken, Johs Rian, Ida Lorentzen og Lena Cronqvist.
Forskere i prosjektet:
- Fiona Brock. Cranfield Forensic Institute, Cranfield University, Defence Academy of the UK, Shrivenham, SN6 8LA, United Kingdom
- Nicholas Eastaugh. Art Analysis and Research Inc., London, SE1 2AN, United Kingdom
- Thierry Ford. Conservation Dept., National Museum of Art, Architecture and Design, 0130, Oslo, Norway
- Joyce H Townsend. Conservation Dept., Tate Britain, Millbank, London SW1P 4RG, United Kingdom