Bauhaus og inflytelsen i Norge
I Bauhaus’ 100. jubileumsår i 2019 ble det fokusert mye på ny forskning om Bauhaus-skolen og dens innflytelse verden over.
Seniorforsker Dr. philos Widar Halén påbegynte da to forskningsprosjekt, som nå videreføres:
1. Bauhaus-veversken og designeren Otti Berger (1898-1944) og hennes besøk og forbindelser i nordiske land.
I 1929 besøkte Otti Berger svenske og norske museer, bl. a. Kunstindustrimuseet i Oslo, hvor hun hentet inspirasjon til tekstiler hun senere designet på Bauhaus, og for tyske, sveitsiske, hollandske og britiske fabrikker. Berger var i første rekke blant Bauhaus’ avantgarde -designere, og hun var en av de få tekstilkunstnere som forsto at kunsthåndverket måtte forenes med industrien for å nå ut til et stort publikum. Dessverre ble hun myrdet i Auschwitz i 1944 og hennes historie er mindre kjent enn hennes samtidige tekstil-kolleger ved Bauhaus Anni Albers og Gunta Stölzl.
Otti Bergers forbindelser til nordiske land har ikke tidligere vært gjenstand for forskning. Halén har avdekket ny kunnskap om Bergers reiser og aktivitet i Norge og Sverige, i artikkelen
«The Bauhaus Weaver and Textile Designer Otti Berger 1898-1944/45): her Scandinavian connections and the tragic end of her career» som ble publisert i i The Decorative Arts Society Journal i 2019.
Nå undersøker Halén Bergers forbindelse til Alvar og Aino Aalto, og hennes tekstildesign for Wohnbedarf AG i Zürich, som solgte Aalto’s møbler på lisens. I 1934 arrangerte Wohnbedarf en Aalto-utstilling og Otti Berger leverte da avtagbare og vaskbare møbeltrekk til alle stolene, bl. annet det kjente Zebra-tekstilet som inntil i dag har vært anvendt av Artek. Det har ikke tidligere vært kjent at Berger designet dette.
2. Bauhaus-innflytelsen på norske designere, arkitekter og kunstnere.
Forskningen på de konkrete forbindelsene Bauhaus og Norge har hittil vært mangelfull. Haléns forskningsprosjekt kartlegger hvordan norske designere, arkitekter og kunstnere var informerte om Bauhaus og tok til seg det radikale budskapet som skolen fremmet. Han har funnet at langt flere designere, arkitekter og kunstnere i Norge besøkte eller hadde en forbindelse til Bauhaus, enn det som tidligere har vært kjent. Blant dem kan nevnes designere og kunsthåndverkere som Torbjørn Lie-Jørgensen, Sigurd Alf-Eriksen, Maja Refsum, Ragnar Grimsrud, Else Poulson, arkitektene Ola Mørk Sandvik, Hans Mollø-Christensen, Finn Bryn, Herman Munthe-Kaas og Knut Knutsen, samt kunstnerne Erik Brandt, Finn Nielssen, Bjarne Engebret, Olav Strömme, Get Jynge og Carl Nesjar. Flere av dem hadde forbindelser til de få Bauhäuslere som faktisk også besøkte Norge: Otti Berger, Marianne Brandt og Hannes Meyer.
Haléns arbeid bygger på et foredrag han holdt i Nasjonalmuseet om dette temaet, som han etterpå utvidet til et større forskningsprosjekt.
