Elgersburg-kvintetten

Munchs landskapsmalerier er godt kjent og høyt verdsatt, men har i relativt liten grad vært gjenstand for avgrensete, forskningsbaserte analyser. I dette forskningsprosjektet belyser kurator i Nasjonalmuseet, Øystein Ustvedt, nye sider ved noen lite typiske landskapsmalerier av Munch, og utfordrer etablerte fortolkningstradisjoner i forbindelse med Munchs landskapsmalerier generelt.   

Utgangspunktet for undersøkelsen er fem svært likeartete malte landskap fra et kjent utsyn i byen Elgersburg i Tyskland. Denne kvintetten skiller seg ut fra Munchs øvrige arbeid med motivrepetisjon, dels ved at det her handler om et «rent» landskap uten menneskefigurer og dels ved at gjentakene framstår som svært like. Er bildene å forstå som kopier, replikker eller variasjoner over et tema?

Serien utmerker seg fordi vi ikke kjenner til noe annet landskapsmotiv som Munch gjentok på samme måte og i samme omfang. Likevel er bildene bemerkelsesverdig lite omtalt i litteraturen om Munch. Hvorfor? Ustvedts undersøkelserviser at disse maleriene ble oppfattet som svært viktige i sin samtid, men at de senere falt ut av framstillingene av Munch som kunstner. Er arbeidene å forstå som anomalier, verk som ikke passer inn den etablerte forståelsen av Munchs kunst? Eller er de sentrale overgangsarbeider i en kunstnerisk fornyelse?

I artikkelen «Tøvær: Munch, Landskap og Elgersburg-kvintetten»  påpeker Ustvedt at Munch som landskapskunstner har blitt sterkt knyttet til norsk natur, og spesifikke steder som han oppholdt seg lenge i eller var knyttet til, som f.eks. Aasgaardstrand, Kragerø, Hvitsten og Oslofjorden. En av årsakene til at «kvintetten» har falt ut av historien om Munch er at bildene i liten grad samsvarer med disse oppfatningene.

Ustvedts undersøkelse av Elgersburg-maleriene inngår i hans pågående forskning på Munchs kunstneriske fornyelse i årene 1902-1916.