Sterke, smarte og selvstendige. Kvinnelige skulptører i Norden 1870–1920
Hvordan var det å være kvinnelig skulptør i Norden i 1870–1920? Hvordan var deres nettverk, strategier og handlingsrom? Hva produserte de? Hvordan ble de kvinnelige skulptørene tatt i mot i sin samtid?
Skulptur var ifølge tradisjonen et mannlig yrke. Det var tungt, man ble skitten og det var kostnadskrevende fordi man måtte ha dyre materialer og god plass til å arbeide. I takt med endret innstiling til kvinnerollen og yrkesliv på slutten av 1800-tallet, ses en markant økning i antallet kvinner som utdannet seg til skulptører i Norden. De kvinnelige skulptørene brøt normer og trosset konvensjonelle forventinger til hva en kvinne kunne beskjeftige seg med. Det viser seg at flere av dem hadde selvstendige karrierer, nettverk og en egen yrkesidentitet, men de har blitt marginalisert i den nordiske kunsthistorien. De er også relativt lite representert i offentlige kunstsamlinger. Dette til tross for at de fikk gode omtaler, oppdrag og stilte ut i sin samtid. Disse problemstillingene undersøkes i et forskningsprosjekt initiert og ledet av Nationalmuseum i Stockholm.
Utstillinger og konferanser
I 2022 viste Nationalmuseum i Stockholm verk av svenske kvinnelige skulptører i utstillingen «Härligt att vara skulptör!». Forskningsprosjektet arrangerte også en konferanse i Stockholm i 2019, samt et digitalt seminar for inviterte deltakere.
Publikasjoner
I 2022 ble antologien «Nordic Women Sculptors at the Turn of the 20th Century» utgitt. Dette er den første publikasjonen som tar et samlet grep om dette emnet i nordisk kunsthistorie. Prosjektleder og redaktør for antologien er kurator Linda Hinners ved Nationalmuseum i Stockholm. I denne antologien har også kurator ved Nasjonalmuseet, Vibeke Waallann Hansen, bidratt i redaksjonen og i prosjektgruppen, og med et kapittel om norske kvinnelige skulptører. Seniorforsker Anu Utriainen ved Ateneum i Helsinki, har også deltatt i prosjektgruppen.
Seniorkurator formidling ved Nasjonalmuseet, Ellen Lerberg, har skrevet en artikkel om den norske skulptøren Menga Schelderup-Ebbe (1871–1945) i Kunst og kultur nr. 4, 2021. Her undersøker og dokumenterer hun Schelderup-Ebbes virke, samtidig som hun bidrar til å skrive henne inn i kunsthistorien. Schelderup-Ebbes hovedverk Papillon (1892–94) finnes i Nasjonalmuseets samling.
Kan du hjelpe?
Hjelp Nasjonalmuseet å samle kunnskap om norske kvinnelige skulptører fra omkring 1900. Hvor har deres skulpturer tatt veien?
All informasjon om følgende navn er av særlig av interesse: Ambrosia Tønnesen, Augusta Finne, Menga Schjelderup-Ebbe, Aagot Vangen, Borghild Arnesen, Hanna G. Hoffmann, Marie Karsten, Betzy Gude, Sigrid Welhaven, Elise Brandes og Kitty Wentzel.
Har du informasjon om disse eller annet av relevans for emnet så ta kontakt med: Vibeke.hansen@nasjonalmuseet.no