Sterke, smarte og selvstendige. Kvinnelige skulptører i Norden 1870–1920
Hvordan var det å være kvinnelig skulptør i Norden i 1870–1920? Hvordan var deres nettverk, strategier og handlingsrom? Hva produserte de? Hvordan ble de kvinnelige skulptørene tatt i mot i sin samtid?
Skulptur var ifølge tradisjonen et mannlig yrke. Det var tungt, man ble skitten og det var kostnadskrevende fordi man måtte ha dyre materialer og god plass til å arbeide. I takt med endret innstiling til kvinnerollen og yrkesliv på slutten av 1800-tallet, ses en markant økning i antallet kvinner som utdannet seg til skulptører i Norden. De kvinnelige skulptørene brøt normer og trosset konvensjonelle forventinger til hva en kvinne kunne beskjeftige seg med. Det viser seg at flere av dem hadde selvstendige karrierer, nettverk og en egen yrkesidentitet, men de har blitt marginalisert i den nordiske kunsthistorien. De er også relativt lite representert i offentlige kunstsamlinger. Dette til tross for at de fikk gode omtaler, oppdrag og stilte ut i sin samtid.
Forskningsprosjektet er initiert og ledet av Nationalmuseum i Stockholm.
Prosjektet har til nå arrangert en konferanse (Stockholm, 2019), samt et digitalt seminar for invitere deltakere. Det arbeides med en større antologi på engelsk (2022). Dette vil bli den første publikasjonen som tar et samlet grep om emnet i nordisk kunsthistorie. Nationalmuseum i Stockholm skal også vise en utstilling med svenske kvinnelige skulptører våren 2022.
Prosjekleder og redaktør for antologien er Fil. Dr. Linda Hinners ved Nationalmuseum i Stockholm. Fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design deltar kurator Vibeke Waallann Hansen i prosjektgruppen og redaksjonen. Waallann Hansen bidrar også i antologien med et kapittel om de norske kvinnelige skulptørene. I prosjektgruppen deltar også seniorforsker Anu Utriainen fra Ateneum (Finlands Nasjonalgalleri). Antologien er nå ute.
Ellen Lerberg, seniorkurator formidling ved Nasjonalmuseet, har skrevet en artikkel om den norske skulptøren Menga Schelderup-Ebbe (1871–1945). Her undersøker og dokumenterer hun Mengas virke, samtidig som hun skriver henne inn i kunsthistorien. Hovedverket Papillon (1892–94) er i Nasjonalmuseets samling. Artikkelen er publisert i Kunst og kultur #4 2021.
Kan du hjelpe?
Hjelp Nasjonalmuseet å samle kunnskap om norske kvinnelige skulptører fra omkring 1900. Hvor har deres skulpturer tatt veien?
All informasjon om følgende navn er av særlig av interesse: Ambrosia Tønnesen, Augusta Finne, Menga Schjelderup-Ebbe, Aagot Vangen, Borghild Arnesen, Hanna G. Hoffmann, Marie Karsten, Betzy Gude, Sigrid Welhaven, Elise Brandes, Kitty Wentzel.
Har du informasjon om disse eller annet av relevans for emnet så ta kontakt med: Vibeke.hansen@nasjonalmuseet.no