Digital formidling blir forskning

Den digitale formidlingen i samlingsutstilling støtter opp under de kuratoriske konseptene i rommene, samtidig som den utdyper fortellingene på andre måter enn tekst og kunstbaserte formidlingstiltak. Både innholdet og de digitale løsningene ble utviklet gjennom en demokratisk arbeidsmodell, hvor tverrfaglig samarbeid ble vektlagt. Kjernegrupper for utstillingsrommene ble satt sammen av kurator formidling, kurator samling, prosjektledere og ulike prosjektmedarbeidere. I samarbeid med ekstern leverandør har en egen multimediaredaksjon hatt det overordnede ansvaret for de digitale løsningene.

Både prosjektets tverrfaglige arbeidsmetode og bredden det presenterer innen digital formidling, er nyskapende. Siden undersøkelser av prosjektet har stor delingsverdi, har Team Digital formidling ved Nasjonalmuseet påbegynt en forskning. Gjennom bruk av praksisrelaterte forskningsmetoder (Engen, 2021) undersøker vi blant annet: Hvilket kunnskapssyn som ligger til grunn for arbeidet? Hvilke valg har vi tatt underveis og hvorfor? Og i hvilken grad prosjektet lykkes med å nå museets målsetning om å skape formidling som tilbyr noe til alle publikumsgrupper?

Veien videre: deling og utvikling

Nasjonalmuseets visjon er å gjøre kunsten tilgjengelig for alle og hver enkelt, og å reflektere samfunnet og tiden vi lever i. Gjennom forskning på den digitale formidlingen i den nye samlingsutstillingen ønsker vi å belyse dens relevans i tiden, erfaringer og tanker rundt vår rolle som kuratorer, det tverrfaglige samarbeidet bak resultatet og publikums mottagelse. Erfaringene vi sitter igjen med vil belyse i hvilken grad utviklingen av den digitale formidlingen, som en integrert del av samlingsutstillingen, fungerte tverrfaglig, pedagogisk og i tråd med museets visjon om inkludering. Ved å analysere brukertester gjennomført underveis i prosjektet og publikumsundersøkelser utført etter åpning, vil vi undersøke i hvilken grad den digitale formidlingen imøtekommer publikums behov, og tilbyr varierte arenaer for fordypning og interaksjon. Et sentralt spørsmål her er i hvilken grad den digitale formidlingen i Nasjonalmuseets nye samlingsutstilling gir publikum en delaktig rolle, eller om den fungerer mer som tradisjonell formidling hvor publikum er mottagere av museets budskap?

Nybrottsarbeid er krevende og digital formidling er i stadig utvikling. Prosessen med å utvikle den digitale formidlingen har lært oss mye om behovet for tydelige mandater, rolleforståelse i team og i museet, og publikumsbehov. Bruk av NABC-metoden (‘Need, approach, benefits, competition’ = en metode som setter brukerens behov i sentrum) har skapt en økt bevissthet rundt målgruppetenkning, og regelmessige brukertester har blitt et viktig redskap underveis. Gjennom å kartlegge det omfattende arbeidet som er blitt gjort, og dykke dypere ned i utvalgte eksempler, er målet å forbedre såkalt ‘best practice’. Ved å dokumentere, bevare og vise veien vi har gått, vil vi gjennom kommende publikasjoner og foredrag dele våre erfaringer, samtidig som vi gjennom en slik refleksiv prosess kan forbedre vår egen praksis.