I anledning utstillingen «Hun blir Anna-Eva Bergman», som vises i Nasjonalmuseet i 2024, gjennomføres et forskningsprosjekt som blant annet belyser dette spørsmålet. Dette foregår gjennom tekniske undersøkelser av kunstverk og studier av konteksten rundt Bergmans tid i Norge. I dette tverrfaglige forskningsprosjektet kombineres konservering, arkivsøk og kunsthistorie. 

Triptyk laget til Farris Bad hotellbar. Anna-Eva Bergman, «Komposisjon», 1951. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

I 2013 kjøpte Nasjonalmuseet Bergmans Komposisjon, fra 1951, som nå har blitt konservert og undersøkt. Verket vil i utstillingen vises i sin helhet, for første gang siden 1956. Med utgangspunkt i undersøkelsene av dette verket, utdypes også en rekke spørsmål om Bergmans tid i Norge i årene 1947-1951. I disse årene, da hun enda jobbet og eksperimenterte i Norge, skjedde det en endring av både teknikk og motivvalg i Bergmans kunst. Hva kan hun ha sett i Norge som kan ha påvirket dette? Hvilke kunstverk og påvirkninger kan trekkes frem som relevante for hennes utvikling? 

Anna-Eva Bergman, «Stele med måne», 1953. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Et delmål i undersøkelsene er å utvide kunnskapen om Bergmans maleteknikk. I norske aviser er det gjennom hele Bergmans karriere to ord som gjentas igjen og igjen: sølv og gull. Men hvilke metaller var det hun faktisk begynte å male med? En bredere dokumentasjon av de materialene Bergman har brukt, og de maleriske effektene hun har ønsket å oppnå, er sentral kunnskap for både tolkning og behandling av hennes kunstverk.

Flere verk kan nå undersøkes med XRF for å identifisere metallene Bergman har brukt. For enkelte verk er dette nok, da grunnstoff som for eksempel kobber og gull kan identifiseres uten å måtte ta prøver. For sikker og mer presis identifisering vil enkelte mikroprøver analyseres med SEM-EDX i samarbeid med en kjemiker fra Universitet i Oslo. Dette kan gi informasjon om de grunnstoffene som finnes i prøvene, og dermed hvilke metallblader som har blitt brukt – også for lette metaller som aluminium. 

Har du spørsmål om forskningsprosjektet?

Ida Antonia Tank Bronken

Seniorkonservator - malerikonservator

Kilder

Bronken, I. A. T. (2023). La feuille de métal dans l’oeuvre d’Anna-Eva Bergman – Je ne peins pas vraiment à l’or. I H. Leroy (red.), Anna-Eva Bergman: Voyage vers l'intérieur. Musée d'Art Moderne de Paris.